1Ve henne som er så opprørsk og uren, undertrykkelsens by!
2Hun har ikke hørt på Røsten, hun tok ikke imot rettledning. Hun har ikke stolt på Herren, hun har ikke holdt seg nær til sin Gud.
3Hennes ledere er som brølende løver. Hennes dommere er lik ulver om kvelden. De lar ikke et bein bli igjen til morgenen.
4Hennes profeter er tøylesløse, menn som går troløst fram. Hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har øvd vold mot loven.
5Herren er Den rettferdige i hennes midte, Han gjør ikke urett. Hver morgen fører Han sin rette dom fram i lyset. Den skal aldri svikte, men den urettferdige kjenner ingen skam.
6«Jeg har utryddet folkeslag, deres festninger er lagt i ruiner. Jeg har gjort deres gater folketomme, så ingen går i dem. Deres byer er lagt øde. Det er ingen der, ingen bor der.
7Jeg sa: ‘Om du bare vil frykte Meg, om du vil ta imot rettledning’, så hennes bosted ikke må utryddes, slik Jeg hadde fastsatt for henne. Men de sto tidlig opp og var fordervet i alle sine gjerninger.
8Derfor, vent på Meg», sier Herren, «til den dag Jeg reiser Meg for å ta bytte. Min dom er å samle folkeslag, å kalle sammen kongeriker, for å utøse Min harme over dem, all Min brennende vrede. For hele jorden skal fortæres ved Min nidkjærhets ild.
9For da skal Jeg gjøre folkenes lepper nye, så de blir rene, så alle påkaller Herrens navn og tjener Ham som én mann.
10Fra områdene bortenfor Kusjs elver skal Mine tilbedere, Mine atspredte, komme med offergave til Meg.
11På den dagen skal du ikke mer bli til skamme over noen av dine gjerninger, de som var overtredelser mot Meg. For da skal Jeg ta bort fra deg dem som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på Mitt hellige berg.
12Jeg lar det bli igjen hos deg et ydmykt og saktmodig folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
13Israels rest skal ikke gjøre noen urett, og de skal ikke tale løgn. Det skal ikke finnes noen svikefull tunge i deres munn. For de skal finne føde og legge seg til hvile, og ingen skal skremme dem.
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av fryd, Israel! Vær glad og fryd deg av et helt hjerte, Jerusalems datter!
15Herren har tatt bort dine straffedommer, Han har drevet ut din fiende. Israels Konge, Herren, er i din midte. Du skal ikke se noen ulykke igjen.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: «Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke i avmakt!
17Herren din Gud er hos deg, Han er Den Mektige som frelser. Han fryder seg over deg med glede. I sin kjærlighet gir Han deg hvile, Han fryder seg over deg med jubel.
18Jeg skal samle dem som sørger over de fastsatte høytidene, de som er fra deg. For dem er vanæren over henne en byrde.
19Se, på den tiden skal Jeg ramme alle dem som undertrykte deg. Jeg skal frelse henne som var halt, og samle henne som var bortdrevet. Jeg skal la dem få godt navn og rykte over hele jorden, der de ble gjort til skamme.
20På den tiden skal Jeg føre dere tilbake, på den tiden samler Jeg dere. For Jeg skal gi dere godt navn og rykte blant alle folkene på jorden når Jeg fører deres bortførte fanger tilbake foran øynene på dere», sier Herren.