1Minn dem om å være underordnet styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning,
2til ikke å snakke stygt om noen, til å være fredelige og milde og til å vise ydmykhet overfor alle mennesker.
3For vi var selv en gang uforstandige, ulydige og forførte. Vi var slaver av alle slags lyster og begjær, vi levde i ondskap og misunnelse, vi var forhatt og vi hatet hverandre.
4Men da Guds, vår Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart,
5frelste Han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger vi hadde gjort, men etter sin miskunnhet, ved gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Den Hellige Ånd,
6som Han rikelig øste ut over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser,
7for at vi, etter å ha blitt rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger ifølge håpet om evig liv.
8Dette er et troverdig ord, og dette vil jeg at du alltid skal understreke når du underviser, for at de som er kommet til tro på Gud, skal være nøye med å ta vare på gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.
9Men unngå tåpelige stridsspørsmål, slektstavler, trette og strid om loven. For de er ufruktbare og unyttige.
10Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære, skal du avvise etter å ha formant ham én og to ganger,
11da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv.
12Når jeg sender Artemas til deg, eller Tykikos, så gjør alt du kan for å komme til meg i Nikopolis, for jeg har bestemt meg for å overvintre der.
13Send den lovlærde Zenas og Apollos ut på deres reise med det de trenger, slik at de ikke skal mangle noe.
14Også vårt eget folk må lære å legge vinn på gode gjerninger, for å være til hjelp der det trengs, så de ikke skal være uten frukt.
15Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåde være med dere alle! Amen.