1No’omis mann hadde en slektning, en mann med stor rikdom. Han hørte til Elimeleks slekt. Navnet hans var Boas.
2Så sa moabittkvinnen Rut til No’omi: «Jeg ber deg, la meg gå ut på åkeren og plukke kornaks etter en som ser på meg med velvilje.» Hun sa til henne: «Gå, min datter!»
3Så gikk hun derfra og kom ut og sanket aks på åkeren etter høstarbeiderne. Da traff det seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem, og han sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» Og de svarte ham: «Herren velsigne deg!»
5Så sa Boas til tjeneren som hadde tilsynet med høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»
6Tjeneren som hadde tilsynet med høstarbeiderne, svarte og sa: «Det er den unge moabittkvinnen som kom tilbake sammen med No’omi fra landet Moab.
7Hun sa: ‘Jeg ber deg, la meg få gå mellom kornbåndene og plukke opp og samle aks etter høstarbeiderne.’ Hun kom, og hun har holdt på fra i morges og helt til nå. Hun har bare hvilt i huset en liten stund.»
8Da sa Boas til Rut: «Du vil vel høre på meg, min datter, vil du ikke? Gå ikke bort og plukk aks på en annen åker! Gå heller ikke herfra, men hold deg i følge med pikene mine!
9Hold øynene dine rettet på den åkeren de høster, og følg etter dem! Har ikke jeg befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, skal du gå bort til krukkene og drikke av det de unge mennene har øst opp.»
10Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, slik at du tar deg av meg, enda jeg er en utlending?»
11Boas svarte og sa til henne: «Jeg har blitt grundig fortalt om alt det du har gjort for din svigermor etter at din mann døde, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland og kom til et folk du ikke kjente fra før.
12Herren skal lønne deg for ditt arbeid, og må du lønnes med fullt vederlag av Herren, Israels Gud. Det er under Hans vinger du har kommet for å søke tilflukt.»
13Da sa hun: «La meg finne velvilje for dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er en av tjenestepikene dine.»
14Da tiden for måltidet var kommet, sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet og dypp brødbiten din i vineddiken!» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han sendte bort tørket korn til henne. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15Da hun sto opp for å samle aks, bød Boas de unge mennene sine og sa: «Dere skal også la henne samle aks mellom kornbåndene, og dere skal ikke vanære henne.
16La det også falle noe ut fra nekene, så hun kan få det. La det bare ligge, så hun kan samle det opp, og skjenn ikke på henne!»
17Så samlet hun aks på åkeren helt til om kvelden. Hun banket ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
18Så tok hun det og gikk inn i byen, og hennes svigermor fikk se hva hun hadde samlet. Hun tok da fram og ga No’omi det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
19Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg av deg.» Så fortalte hun sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: «Mannen jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.»
20Da sa No’omi til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, Han som ikke har holdt sin barmhjertighet tilbake verken fra de levende eller de døde!» No’omi sa til henne: «Denne mannen er en slektning av oss, en av våre løsere.»
21Moabittkvinnen Rut sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg i følge med de unge mennene mine til de er ferdige med hele innhøstingen min.’»
22Og No’omi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut med de unge kvinnene hans, og at folk ikke møter deg på noen annen åker.»
23Så holdt hun seg i følge med pikene til Boas. Hun plukket aks til bygghøsten og hvetehøsten var over. Men hun bodde sammen med sin svigermor.