1Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! Jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som Han tidligere har vedkjent seg. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han anklager Israel overfor Gud og sier:
3«Herre, de har drept profetene Dine og revet ned altrene Dine. Jeg er alene igjen, og de er ute etter mitt liv ».
4Men hvordan lyder det guddommelige svaret til ham? «Jeg har latt det bli igjen for Meg 7000 mann, som ikke har bøyd kne for Ba’al.»
5Så er det da i den tid som er nå, en rest igjen etter nådens utvelgelse.
6Og er det ved nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Ellers er ikke nåden lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde. Ellers er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning.
7Hva da? Israel har ikke oppnådd det som de søker etter. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forblindet.
8Slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne så de ikke skulle se, og ører så de ikke skulle høre helt til denne dag.
9David sier: «La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem.
10La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og la alltid deres rygg være bøyd. »
11Jeg sier altså: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres overtredelse er frelsen kommet til hedningfolkene, for å gjøre dem misunnelige.
12Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden og deres fåtall til rikdom for hedningfolkene, hvor mye mer når de kommer fulltallig!
13For jeg taler til dere hedningfolk. Så sant jeg er folkeslagenes apostel, ærer jeg tjenesten min,
14om jeg på noen måte kan gjøre dem misunnelige som er av mitt kjøtt, og frelse noen av dem.
15For om deres forkastelse er til forlikelse for verden, hva vil da være når de blir tatt imot, om ikke liv av døde?
16For om førstegrøden er hellig, er hele deigen også hellig. Og er roten hellig, er grenene også det.
17Om noen av grenene ble brukket av, og du som var av et vilt oliventre, ble innpodet blant dem og sammen med dem fikk del i roten og sevjen fra oliventreet,
18så ros deg ikke overfor grenene! Men roser du deg, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil da si: «Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»
20Vel, ved vantro ble de brukket av, og du står innpodet ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
21For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, kan det være at Han ikke sparer deg heller.
22Legg derfor merke til Guds godhet og strenghet: Overfor dem som falt, strenghet, men mot deg, godhet, hvis du da fortsetter i Hans godhet. Ellers vil også du bli hogd av.
23Slik er det med de andre også. Hvis de ikke fortsetter i vantro, skal de bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24For dersom du ble hogd av fra det oliventreet som av naturen er vilt, og i strid med naturen ble innpodet i et edelt oliventre, hvor mye mer skal da disse som er naturlige grener, bli innpodet i sitt eget oliventre?
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i egne øyne, nemlig at forherdelse har rammet en del av Israel inntil fylden av folkeslagene er kommet inn,
26og slik skal hele Israel bli frelst, som det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og Han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
27For dette er Min pakt med dem når Jeg tar bort deres synder.
28Ifølge evangeliet er de fiender for deres skyld. Men ifølge utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
30For slik dere en gang var ulydige mot Gud, men nå likevel har fått miskunn ved deres ulydighet,
31slik har også disse andre nå vært ulydige, for at også de skal få miskunn ved den miskunn som er vist dere.
32For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for at Han kunne vise miskunn mot dem alle.
33Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor uutgrunnelige Hans veier!
34For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans rådgiver?
35Hvem har først gitt noe til Ham, så han skulle få gjengjeld?
36For av Ham og ved Ham og til Ham er alle ting. Ham være æren i all evighet! Amen.