1Jeg så at Lammet åpnet ett av seglene. Og jeg hørte ett av de fire livsvesener si med en røst som torden: «Kom og se!»
2Og jeg så, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, hadde en bue. Og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende og for å seire.
3Da Han åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesen si: «Kom og se!»
4En annen hest, flammende rød, dro ut. Han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, for at folket skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.
5Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: «Kom og se!» Og jeg så, og se! – en svart hest, og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden.
6Jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener, som sa: «En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen.»
7Da Han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten til det fjerde livsvesen si: «Kom og se!»
8Og jeg så, og se, en gulblek hest. Navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og ved villdyrene på jorden.
9Da Han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds Ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd de holdt fast på.
10De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, Du hellige og sannferdige, vil Du vente før Du dømmer og hevner blodet vårt på dem som bor på jorden?»
11Da ble det gitt en hvit kjortel til hver av dem. Og det ble sagt dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil både deres medtjenere og deres brødre som skulle bli drept som dem, var fulltallige.
12Jeg så da Han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
13Stjernene på himmelen falt ned på jorden, som et fikentre som mister sine siste fikener når det blir ristet av en kraftig vind.
14Så trakk himmelen seg sammen som når en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
15Kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene.
16De sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
17For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestå?»