1Nå viste det seg et stort tegn i Himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under føttene sine, og på hodet hadde hun en krone av 12 stjerner.
2Fordi hun var med barn, ropte hun i rier og i fødselsveer.
3Et annet tegn viste seg i Himmelen: Se, en stor, flammende rød drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner på hodene sine.
4Halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned på jorden. Dragen sto foran kvinnen som var ferdig til å føde, for å sluke Barnet hennes så snart hun hadde født det.
5Hun fødte et Guttebarn som skulle herske over alle folkeslagene med jernstav. Og Barnet hennes ble tatt opp til Gud og Hans trone.
6Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i 1260 dager.
7Det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet,
8men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger.
9Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles Djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham.
10Da hørte jeg en høy røst i Himmelen si: «Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned.
11De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.
12Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid.»
13Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født Guttebarnet.
14Men kvinnen ble gitt de to vingene fra den store ørnen, for at hun skulle fly ut i ørkenen til sitt eget sted, hvor hun blir næret for én tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
15Så spydde slangen vann som en flodbølge ut av munnen sin etter kvinnen, for å få henne til å bli skyllet bort av flodbølgen.
16Men jorden kom kvinnen til hjelp, og den åpnet sin munn og slukte flodbølgen dragen hadde spydd ut.
17Dragen ble rasende på kvinnen, og han gikk for å føre krig mot de andre av hennes slekt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.