Revelation 10
1 Jeg så enda en annen mektig engel som kom ned fra himmelen, innhyllet i en sky. En regnbue var over hodet hans, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2 Han hadde en liten, åpnet bok i hånden. Han satte den høyre foten på havet og den venstre foten på landjorden,
3 og så ropte han med høy røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, talte de sju tordener med sine røster.
4 Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra Himmelen som sa til meg: «Sett segl for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke!»
5 Engelen som jeg så stå på havet og på landjorden, løftet sin hånd mot himmelen
6 og sverget ved Ham som lever i all evighet, Han som skapte Himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, og sa at det ikke lenger skulle være noen tid.
7 Men i de dager, når den sjuende engelen gir lyd fra seg, når han skal blåse i basunen, da skal Guds mysterium være fullendt, slik Han forkynte for sine tjenere profetene.
8 Røsten som jeg hadde hørt fra Himmelen, talte igjen til meg: «Gå, ta den lille boken som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på landjorden.»
9 Så gikk jeg til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille boken!» Og han svarte: «Ta og spis den! Den skal gi bitter smerte i din mage, men være søt som honning i din munn.»
10 Så tok jeg den lille boken ut av engelens hånd og spiste den. Den var søt som honning i min munn, men da jeg hadde spist den, fikk jeg bitter smerte i magen.
11 Han sier til meg: «Du må igjen profetere om mange folk, folkeslag, tungemål og konger.»