1, hevnens Gud, Herre, hevnens Gud, strål fram!
2Reis Deg, jordens Dommer! Gi de stolte gjengjeld!
3Hvor lenge, Herre, skal de ugudelige, hvor lenge skal de ugudelige triumfere?
4De er ordgytere som fører frekk tale. Alle de som gjør urett, skryter av seg selv.
5De knuser Ditt folk, Herre, og undertrykker Din arv.
6De dreper enken og den fremmede og slår de farløse i hjel.
7Men de sier: «Herren ser det ikke, og Jakobs Gud merker det ikke.»
8Forstå, dere ufornuftige blant folket! Og dere dårer, når skal dere få forstand?
9Han som plantet øret, skal Han ikke høre? Han som formet øyet, skal Han ikke se?
10Han som tukter folkeslagene, skal Han ikke straffe, Han som lærer mennesket kunnskap?
11Herren kjenner menneskets tanker, at de er tomhet.
12Salig er den mann Du tukter, Herre, og lærer ut fra Din lov,
13så Du kan gi ham ro etter onde dager, inntil graven er gravd for den ugudelige.
14For Herren skal ikke svikte sitt folk, heller ikke skal Han forlate sin arv.
15Men retten skal vende tilbake for å fullbyrde rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.
16Hvem vil stå opp for meg mot dem som gjør ondt? Hvem vil stå fram for meg mot dem som gjør urett?
17Hadde ikke Herren vært min hjelp, hadde min sjel snart lagt seg i dødens stillhet.
18Om jeg skulle si: «Min fot svikter», skal Din trofasthet, Herre, holde meg oppe.
19Når bekymringene blir mange i mitt indre, da gleder din trøst min sjel.
20Skal undertrykkelsens trone, som bruker loven til å volde ulykke, ha samfunn med Deg?
21De fylker seg mot den rettferdiges sjel og fordømmer uskyldig blod.
22Men Herren har vært min borg, og min Gud har vært min tilfluktsklippe.
23Han lar deres egen misgjerning komme over dem, og i deres egen ondskap skal Han ødelegge dem. De skal ødelegges av Herren vår Gud.