Psalms 74— BGO

¹En læresalme av Asaf. ud, hvorfor har Du støtt oss bort for alltid? Hvorfor oser Din vrede mot den hjord Du vokter?

²Husk på Din menighet, den som Du har frikjøpt fra eldgamle dager, den stamme Du har forløst til Din arvedel, dette Sions berg hvor Du tok bolig.

³Løft Dine fottrinn til de endeløst øde steder! I helligdommen er alt ødelagt av fienden.

⁴Dine fiender brøler midt på Ditt åpenbaringssted. De setter opp sine egne banner som tegn.

⁵De ligner dem som løfter økser mot tykke skogen.

⁶Og nå knuser de billedhuggerkunsten, alt på én gang, med øks og hakke.

⁷De kastet ild inn i Din helligdom. De har vanhelliget Ditt navns bolig helt til grunnen.

⁸De sa i sitt hjerte: «La oss undertrykke dem, alle sammen!» De har brent opp alle Guds åpenbaringssteder i landet.

⁹Vi kan ikke se våre tegn, det finnes ingen profet lenger, ingen blant oss som vet hvor lenge dette skal vare.

¹⁰Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden vise forakt for Ditt navn bestandig?

¹¹Hvorfor trekker Du Din hånd tilbake, til og med Din høyre hånd? Rekk den ut fra Ditt bryst og ødelegg dem!

¹²For Gud er min Konge fra eldgamle dager, Han gir frelse midt i landet.

¹³Du kløvde havet med Din styrke. Du knuste hodene på sjøuhyrene i vannene.

¹⁴Du knuste Leviatans hoder i småbiter og ga dem som mat til folket i ørkenen.

¹⁵Du åpnet kilden og vannstrømmen. Du tørket opp elver som alltid har vann.

¹⁶Dagen er Din, og natten er også Din. Du satte lyset og solen på plass.

¹⁷Du har fastsatt alle jordens grenser. Du har dannet sommer og vinter.

¹⁸Husk på dette at fienden har hånet, Herre, og at et dåraktig folk har vist forakt for Ditt navn.

¹⁹Overgi ikke Din turteldues sjel til villdyret! Glem ikke Dine ydmykes liv for alltid!

²⁰Tenk på pakten! For jordens mørke kroker er fulle av steder der volden har sitt hjem.

²¹La ikke den undertrykte vende tilbake med vanære! La den elendige og fattige love Ditt navn!

²²Reis deg, Gud, før Din egen sak! Husk hvordan dåren håner Deg hver dag.

²³Glem ikke Dine fienders røst! Larmen fra dem som reiser seg mot Deg, øker stadig.