1Til sangmesteren. Til «Vitnesbyrdets lilje». En «miktam» av David. Til lærdom.
4Du har fått jorden til å skjelve, Du har kløvd den. Leg dens revner, for den ryster.
5Du har latt Ditt folk se harde tider. Du ga oss vin å drikke så vi ble fortumlet.
6Du har gitt et banner til dem som frykter Deg, så det kan løftes opp for sannheten.
7Frels med Din høyre hånd og svar meg, for at Dine elskede skal bli utfridd.
8Gud har talt i sin hellighet: «Jeg vil fryde Meg. Jeg vil skifte ut Sikem og måle opp Sukkotdalen.
9Gilead er Min, og Manasse er Min. Efraim er hjelmen på Mitt hode. Juda er Min herskerstav.
10Moab er Mitt vaskekar. Over Edom skal Jeg kaste Min sko. Filisterland, du skal juble over Meg i seiersglede.»
11Hvem skal føre meg til den befestede byen? Hvem skal lede meg til Edom?
12Er det ikke Du, Gud, Du som har støtt oss bort? Er det ikke Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
13Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er verdiløs.
14Ved Gud skal vi gjøre mektige gjerninger, for det er Han som skal trampe ned våre fiender.