1Til sangmesteren. En Salme av Korahs sønner. En sang til Alamot.
2ud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler og alltid nær.
3Derfor skal vi ikke frykte selv om jorden blir omveltet og fjellene blir kastet i havets dyp,
4ja, selv om havets vann bruser og sjøen går hvit, selv om fjellene skjelver når havet løfter seg.
5Det er en elv som med sine strømmer bringer glede til Guds by, det hellige tabernakel for Den Høyeste.
6Gud er i byens midte, den skal ikke rokkes. Gud skal hjelpe den når morgenen gryr.
7Folkeslagene raste, rikene vaklet. Han hevet sin røst, og jorden smeltet.
8Hærskarenes Herre er med oss. Jakobs Gud er vår tilflukt.
9Kom, se Herrens storverk, Han som har lagt steder øde på jorden.
10Han gjør slutt på kriger, helt til jordens ender. Buen skal Han brekke. Han bryter spydet i to. Vognene brenner Han med ild.
11Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud! Jeg skal opphøyes blant folkeslagene, Jeg skal opphøyes på jorden!
12Hærskarenes Herre er med oss. Jakobs Gud er vår tilflukt.