1Til sangmesteren. En salme av David.
2il Deg, Herre, tar jeg min tilflukt. La meg aldri i evighet bli til skamme! Utfri meg i Din rettferdighet!
3Bøy Ditt øre ned til meg, skynd Deg å utfri meg! Vær min tilfluktsklippe, en festning til frelse for meg!
4For Du er min klippe og min festning. Derfor, for Ditt navns skyld, led meg og før meg!
5Dra meg ut av garnet som de har lagt ut for meg, for Du er min styrke.
6I Din hånd overgir jeg min ånd. Du har forløst meg, Herre, sannhetens Gud.
7Jeg har hatet dem som holder seg til tomme avguder. Men jeg stoler på Herren.
8Jeg vil glede og fryde meg i Din barmhjertighet, for Du har sett til min fornedrelse. Du har aktet på min sjels trengsler
9og ikke overgitt meg i fiendens hånd. Du har satt mine føtter i fritt lende.
10Vær meg nådig Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
11For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk. Min kraft svikter for min misgjernings skyld, og mine bein tæres bort.
12Jeg er til spott blant alle mine fiender, men særlig blant mine naboer, til skrekk for dem som kjenner meg. De som ser meg utendørs, flykter fra meg.
13Jeg er glemt og ute av sinn, som en død, som et brustent kar.
14For jeg hører baktalelse fra mange. Det er trussel på alle kanter. Mens de rådslår med hverandre mot meg, planlegger de å ta mitt liv.
15Men jeg, jeg stoler på Deg, Herre. Jeg sier: «Du er min Gud.»
16I Din hånd er mine tider. Fri meg ut fra mine fienders hånd og fra dem som forfølger meg.
17La Ditt ansikt lyse over Din tjener! Frels meg i Din miskunnhet!
18La meg ikke bli til skamme, Herre, for jeg har kalt på Deg. La de ugudelige bli til skamme! La dem bli stumme i dødsriket!
19Bring de falske lepper til taushet, de som med stolthet og forakt taler frekke ord mot den rettferdige.
20Hvor stor Din godhet er, som Du har gjemt for dem som frykter Deg, som Du har beredt for dem som tar sin tilflukt til Deg for øynene på menneskenes barn.
21Du skal gjemme dem i Ditt ansikts skjul, borte fra menneskets onde råd. Under et dekke skal Du bevare dem fra tungers angrep.
22Lovet være Herren, for Han har overveldet meg med sin miskunnhet i en befestet by.
23Og jeg, i oppjaget angst sa jeg: «Jeg er revet bort fra Dine øyne.» Men sannelig, Du hørte mine inderlige bønner da jeg ropte til Deg.
24Elsk Herren, alle dere Hans hellige! De trofaste blir bevart av Herren, og i overmål gjengjelder Han den stolte.
25Stå fast, og Han skal styrke deres hjerte, alle dere som håper på Herren.