1En salme av David da han flyktet fra sin sønn Absalom.
2erre, hvor mange de er blitt, de som plager meg! Mange er de som reiser seg mot meg.
3Mange er de som sier om meg: «Det er ingen frelse for ham hos Gud.»
4Men Du, Herre, er et skjold for meg, min ære og Den som løfter mitt hode.
5Av all min kraft ropte jeg til Herren, og Han svarte meg fra sitt hellige berg.
6Jeg la meg ned og sovnet. Jeg våknet opp, for Herren støttet meg.
7Jeg vil ikke frykte for myriader av mennesker som har stilt seg opp imot meg på alle kanter.
8Reis Deg, Herre! Frels meg, min Gud! For Du har slått alle mine fiender på kinnbeinet. Du har knust de ugudeliges tenner.
9Frelsen tilhører Herren. Må Din velsignelse hvile over Ditt folk!