1Av David. il Deg roper jeg, Du Herre, min Klippe: Vær ikke stum for meg, for hvis Du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
2Hør mine inderlige bønners røst når jeg roper til Deg, når jeg løfter mine hender mot Ordets helligdom i Ditt hellige tempel.
3Ikke riv meg bort sammen med de ugudelige og med dem som gjør urett, de som sier «fred» til sin neste, men har ondskap i sitt hjerte.
4Gi dem igjen etter sine gjerninger og etter sin onde ferd! Gi dem igjen etter sine henders verk! La dem få det de fortjener!
5Fordi de ikke bryr seg om Herrens gjerninger eller Hans henders verk, skal Han bryte dem ned og ikke bygge dem opp igjen.
6Lovet være Herren, for Han har hørt mine inderlige bønners røst!
7Herren er min styrke og mitt skjold. Mitt hjerte har satt sin lit til Ham, og jeg er blitt hjulpet. Derfor gleder og fryder mitt hjerte seg, og med min sang vil jeg prise Ham.
8Herren er deres styrke, og Han er frelsens tilflukt for sin salvede.
9Frels Ditt folk og velsign Din arv! Vær hyrde for dem og bær dem til evig tid!