1Av David. il Deg, Herre, løfter jeg min sjel.
2Min Gud, jeg stoler på Deg. La meg ikke bli til skamme! La ikke mine fiender fryde seg over meg!
3Sannelig, la ingen som venter på Deg, bli til skamme! La dem bli til skamme som farer med svik!
4Vis meg Dine veier, Herre! Lær meg Dine stier!
5Led meg i Din sannhet og lær meg, for Du er min frelses Gud. På Deg venter jeg hele dagen.
6Husk på Din barmhjertighet, Herre, og Din miskunn, for de er fra evighet av.
7Min ungdoms synder og mine overtredelser må Du ikke minnes! Husk på meg etter Din miskunn, for Din godhets skyld, Herre!
8God og rettvis er Herren. Derfor lærer Han syndere veien.
9Han leder den ydmyke i rettferdighet, og Han lærer den ydmyke sine veier.
10Alle Herrens stier er trofasthet og sannhet mot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd.
11For Ditt navns skyld, Herre, tilgi også min misgjerning, for den er stor.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Han lærer Ham veien han skal velge.
13Hans sjel skal få bo i godhet, og hans etterkommere skal arve jorden.
14Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, og Han skal lære dem sin pakt å kjenne.
15Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for Han skal dra mine føtter ut av garnet.
16Vend Deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og fornedret.
17Mitt hjertes trengsler er blitt større. Før meg ut av min nød!
18Se min fornedrelse og min smerte og tilgi alle mine synder!
19Hold øye med mine fiender, for de er mange. Og med et grusomt hat hater de meg.
20Bevar min sjel og utfri meg! Ikke la meg bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til Deg.
21La uskyld og oppriktighet bevare meg, for jeg venter på Deg.
22Forløs Israel, Gud, fra alle deres trengsler!