1Til sangmesteren. Til «Morgenrødens hjort ». En salme av David.
2in Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg? Hvorfor er Du så langt fra å frelse Meg og fra Min klages ord?
3Min Gud, Jeg roper om dagen, men Du svarer ikke, og om natten, men Jeg får ingen ro.
4Men Du er hellig, og Du troner på Israels lovsanger.
5På Deg stolte våre fedre. De stolte på Deg, og Du utfridde dem.
6Til Deg ropte de og ble utfridd. De satte sin lit til Deg og ble ikke til skamme.
7Men Jeg er en mark og ikke et menneske. En hån blant mennesker og foraktet av folket.
8Alle som ser Meg, spotter Meg. De åpner munnen på vidt gap, de rister på hodet og sier:
9«Han stolte på Herren, la Ham redde Ham! La Ham utfri Ham, siden Han har behag i Ham.»
10Men Du er Den som tok Meg ut av mors liv. Du gjorde Meg trygg ved Min mors bryst.
11På Deg ble Jeg kastet før Jeg ble født. Fra Min mors liv er Du Min Gud.
12Vær ikke langt borte fra Meg, for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
13Mange okser har omkretset Meg. Basans sterke har omringet Meg.
14De gaper mot Meg med sin munn, lik en brølende løve som river i stykker sitt bytte.
15Jeg blir utøst som vann, og alle Mine bein skiller seg fra hverandre. Mitt hjerte er som voks. Det har smeltet inne i Meg.
16Min kraft er tørket inn som et potteskår, og Min tunge henger fast ved ganen. Du legger Meg i dødens støv.
17Jeg er omringet av hunder. De ondes forsamling har omsluttet Meg. De har gjennomboret Mine hender og Mine føtter.
18Jeg kan telle alle Mine bein. De ser, ja, de stirrer på Meg.
19De deler Mine klær mellom seg, og om Min kjortel kaster de lodd.
20Men Du, Herre, vær ikke langt borte! Min Styrke, skynd Deg å hjelpe Meg!
21Utfri Min sjel fra sverdet, Mitt eneste fra hundens vold!
22Frels Meg fra løvens gap og fra villoksenes horn! Du har svart Meg.
23Jeg vil forkynne Ditt navn for Mine brødre. Midt i forsamlingen vil Jeg love Deg.
24Dere som frykter Herren, lov Ham! Alle dere Jakobs etterkommere, gi Ham ære! Og ha ærefrykt for Ham, alle dere Israels ætlinger!
25For Han har ikke foraktet eller avskydd Den elendiges elendighet. Og Han har ikke skjult sitt ansikt for Ham. Men da Han ropte til Ham, hørte Han.
26Fra Deg kommer Min lovprisning i den store forsamlingen. Mine løfter vil Jeg innfri framfor dem som frykter Ham.
27De ydmyke skal spise og bli mette. De som søker Ham, skal love Herren. Må deres hjerter leve til evig tid!
28Alle verdens ender skal minnes dette og vende seg til Herren. Og alle folkeslagenes stammer skal tilbe foran Deg.
29For riket tilhører Herren, og Han hersker over folkene.
30Alle de mektige på jorden skal spise og tilbe. Alle som farer ned til støvet, skal bøye kne for Ham, selv den som ikke kan holde sin sjel i live.
31En etterslekt skal tjene Ham. Det skal bli fortalt om Herren til neste slektsledd.
32De skal komme og forkynne Hans rettferdighet til et folk som skal bli født, at Han har gjort dette.