1En bønn av David. ør på en rettferdig sak, Herre, lytt til mitt rop! Legg øret til min bønn, som ikke kommer fra svikefulle lepper.
2La min frikjennelse komme fra Ditt ansikt! La Dine øyne se hva rett er!
3Du har prøvd mitt hjerte. Du har gransket meg om natten. Du har ransakt meg uten å finne noe. Jeg har satt meg fore at min munn ikke skal synde.
4Hva enn menneskenes gjerninger er, så har jeg holdt meg unna voldsmannens stier, etter Dine leppers ord.
5Bevar mine skritt i Dine spor, så mitt fotfeste ikke skal gli ut.
6Jeg har kalt på Deg, for Du vil svare meg, Gud. Bøy Ditt øre til meg og hør mine ord!
7Vis Din underfulle godhet, som er ved Din høyre hånd, Du som frelser dem som tar sin tilflukt til Deg, fra dem som reiser seg mot dem.
8Bevar meg som Din øyenstein! Skjul meg i Dine vingers skygge,
9for de ugudelige som undertrykker meg, mine drapstørste fiender som omringer meg.
10Sine fete hjerter har de lukket til. Deres munn taler stolte ord.
11Nå har de omringet oss på vår vei. De har festet blikket og krøket seg sammen på marken,
12som en løve ivrer etter å rive sitt bytte i stykker, og som en ung løve har tilhold på hemmelige steder.
13Reis Deg, Herre, gå imot ham, tving ham i kne! Fri mitt liv ut fra den ugudelige med Ditt sverd,
14med Din hånd fra mennesker, Herre, fra verdens mennesker. De får sin del i dette livet; med Din skjulte skatt fyller Du deres buk. De er mettet med barn, og de etterlater sin overflod til sine spedbarn.
15Men jeg, jeg vil skue Ditt ansikt i rettferdighet. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved Din skikkelse.