1Til sangmesteren. Av David. åren sier i sitt hjerte: «Det er ingen Gud.» De er fordervet og har gjort avskyelige gjerninger. Det er ingen som gjør godt.
2Fra Himmelen skuer Herren ned på menneskenes barn for å se om det er noen som har forstand, noen som søker Gud.
3De er alle veket av, sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste.
4Er det da ingen som har kunnskap blant dem som gjør urett, de som fortærer mitt folk som de eter brød, og som ikke påkaller Herren?
5Der er de i stor redsel, for Gud er med den rettferdiges ætt.
6Dere gjør den elendiges råd til skamme, men Herren er hans tilflukt.
7Må Israels frelse komme fra Sion! Når Herren fører de bortførte av sitt folk tilbake, skal Jakob fryde seg og Israel være glad.