1En sang ved festreisene. ra dypet roper jeg på Deg, Herre.
2Herre, hør min røst! La Dine ører lytte til mine inderlige bønners røst!
3Herre, hvis Du ville fastholde misgjerninger, Herre, hvem kunne da bli stående?
4Men hos Deg er tilgivelsen, slik at Du skal fryktes.
5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og til Hans Ord har jeg satt mitt håp.
6Min sjel venter på Herren, mer enn vekterne venter på morgenen, ja, mer enn vekterne på morgenen.
7Israel, sett deres håp til Herren! For hos Herren er trofast kjærlighet, og rikelig forløsning er hos Ham.
8Og Han skal forløse Israel fra alle hennes misgjerninger.