1Til sangmesteren: På en åttestrenget harpe. En salme av David.
2rels, Herre, for den gudfryktige er ikke her. De trofaste blir borte blant menneskenes barn.
3Alle taler tomhet med sin neste. Med smigrende lepper og et delt hjerte taler de.
4Må Herren utrydde alle smigrende lepper og den tunge som taler store ord,
5som har sagt: «Med vår tunge skal vi få makten. Våre lepper er våre egne. Hvem er herre over oss?»
6«Siden de elendige undertrykkes og de fattige sukker, vil Jeg nå reise Meg», sier Herren. «Jeg vil sette ham i trygghet slik han lengter etter.»
7Herrens Ord er rene ord, som sølv lutret i en smelteovn, sju ganger renset.
8Du skal vokte dem, Herre; Du skal bevare dem fra denne slekt til evig tid.
9De ugudelige streifer omkring overalt når tomheten opphøyes blant menneskenes barn.