1lige er de som er på den fullkomne vei, som vandrer i Herrens lov!
2Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte.
3De gjør ikke urett. De vandrer på Hans veier.
4Du har gitt bud om at Dine befalinger skal overholdes nøye.
5Å, må bare mine veier være fast rettet mot å holde Dine forskrifter!
6Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg fester blikket på alle Dine bud.
7Jeg vil prise Deg av et oppriktig hjerte når jeg får lære Dine rettferdige dommer.
8Jeg vil holde Dine forskrifter. Å, forlat meg da ikke fullstendig!
9Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til Ditt Ord.
10Av hele mitt hjerte har jeg søkt Deg. La meg ikke fare vill fra Dine bud!
11I mitt hjerte har jeg gjemt Ditt Ord for at jeg ikke skal synde mot Deg.
12Lovet være Du, Herre! Lær meg Dine forskrifter!
13Med mine lepper har jeg regnet opp alle Din munns dommer.
14På Dine vitnesbyrds vei har Jeg frydet meg, ja, som over all rikdom.
15Dine befalinger vil jeg grunne på, og jeg vil utforske Dine stier.
16Ved Dine forskrifter vil jeg fryde meg. Jeg vil ikke glemme Ditt Ord.
17Gi Din tjener overflod, så jeg kan leve og holde Ditt Ord.
18Åpne mine øyne, så jeg kan utforske underfulle sannheter fra Din lov.
19Jeg er en fremmed på jorden. Skjul ikke Dine bud for meg!
20Min sjel er sønderknust av lengsel etter Dine dommer til alle tider.
21Du straffer de stolte, de forbannede, dem som farer vill fra Dine bud.
22Ta hån og forakt bort fra meg, for jeg har holdt Dine vitnesbyrd.
23Også fyrster sitter og taler imot meg, men Din tjener grunner på Dine forskrifter.
24Og Dine vitnesbyrd er min fryd og mine rådgivere.
25Min sjel trykkes ned i støvet. Vekk meg til live igjen etter Ditt Ord!
26Jeg har regnet opp mine veier, og Du svarte meg. Lær meg Dine forskrifter!
27La meg forstå den vei som er lagt av Dine forskrifter. Så skal jeg grunne på Dine underfulle gjerninger.
28Min sjel gråter av sorg. Styrk meg etter Ditt Ord!
29Ta løgnens vei bort fra meg og vær meg nådig ved Din lov!
30Troskapens vei har jeg valgt, Dine dommer har jeg satt foran meg.
31Jeg klynger meg til Dine vitnesbyrd. Herre, gjør meg ikke til skamme!
32Dine buds vei vil jeg løpe, for Du gjør mitt hjerte frimodig.
33Rettled meg, Herre, på Dine forskrifters vei, og jeg skal holde dem helt til enden.
34Gi meg forstand, og jeg skal holde Din lov. Sannelig, jeg skal holde den av hele mitt hjerte.
35Sett meg til å vandre på Dine buds sti, for jeg fryder meg på den.
36Bøy mitt hjerte til Dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning.
37Vend mine øyne bort fra å søke etter tomhet og gi meg liv på Din vei!
38Stadfest Ditt Ord for Din tjener, som har innviet seg til å frykte Deg.
39Vend bort min vanære som jeg frykter, for Dine dommer er gode.
40Se, jeg lengter etter Dine befalinger. Gi meg liv i Din rettferdighet!
41La Din miskunn også komme over meg, Herre, Din frelse etter Ditt Ord!
42Så skal jeg ha et svar til den som håner meg, for jeg stoler på Ditt Ord.
43Ta ikke sannhetens ord bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp.
44Så skal jeg alltid holde Din lov, ja, i all evighet.
45Og jeg kan vandre fritt, for jeg søker Dine befalinger.
46Også framfor konger vil jeg tale om Dine vitnesbyrd, og jeg skal ikke bli til skamme.
47Jeg vil fryde meg i Dine bud, som jeg elsker.
48Mine hender skal jeg løfte opp til Dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunne på Dine forskrifter.
49Husk Ditt Ord til Din tjener, det som Du har gitt meg å håpe på.
50Dette er min trøst i min fornedrelse, for Ditt Ord har gitt meg liv.
51De stolte har spottet meg uhemmet, likevel bøyer jeg ikke av fra Din lov.
52Jeg husket Dine dommer fra evighet av, Herre, og jeg har funnet trøst.
53Jeg er grepet av brennende harme over de ugudelige som forlater Din lov.
54Dine forskrifter har vært mine lovsanger i det hus jeg har gjestet.
55Om natten minnes jeg Ditt navn, Herre, og jeg holder Din lov.
56Slik har det gått med meg, for jeg holdt Dine befalinger.
57Herren er min del, jeg har sagt at jeg vil holde Dine Ord.
58Jeg ba inderlig av hele mitt hjerte for Ditt ansikt: Vær meg nådig etter Ditt Ord!
59Jeg tenkte nøye over mine veier og vendte mine føtter til Dine vitnesbyrd.
60Jeg skyndte meg og drøyde ikke med å holde Dine bud.
61De ugudeliges bånd omslutter meg, men Din lov har jeg ikke glemt.
62Ved midnatt vil jeg stå opp for å prise Deg for Dine rettferdige dommer.
63Jeg er en venn av alle som frykter Deg, og som holder Dine befalinger.
64Å, Herre, jorden er full av Din miskunnhet. Lær meg Dine forskrifter!
65Du har vist godhet mot Din tjener, Herre, etter Ditt Ord.
66Lær meg god innsikt til å dømme og gi meg kunnskap, for jeg tror på Dine bud.
67Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, men nå holder jeg Ditt Ord.
68Du er god og gjør godt. Lær meg Dine forskrifter!
69De stolte har stemplet meg med løgn, men jeg vil holde Dine befalinger av hele mitt hjerte.
70Deres hjerte er følelsesløst som talg, men jeg fryder meg i Din lov.
71Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, slik at jeg kan lære Dine forskrifter.
72Din munns lov er bedre for meg enn tusenvis av gull- og sølvmynter.
73Dine hender har dannet meg og gitt meg livsgrunnlag. Gi meg forstand, så jeg kan lære Dine bud.
74De som frykter Deg, skal bli glade når de ser meg, for jeg har satt mitt håp til Ditt Ord.
75Jeg vet, Herre, at Dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har Du ydmyket meg.
76Jeg ber Deg: La Din miskunnhet bli til trøst for meg etter Ditt Ord til Din tjener.
77La Din mangfoldige barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for Din lov er min fryd.
78La de stolte bli til skamme, for de brukte løgn til å gjøre meg urett. Men jeg vil grunne på Dine befalinger.
79La dem som frykter Deg, vende seg til meg, de som kjenner Dine vitnesbyrd.
80La mitt hjerte være ulastelig etter Dine forskrifter, så jeg ikke blir til skamme.
81Min sjel fortæres av lengsel etter Din frelse, men jeg håper på Ditt Ord.
82Mine øyne tæres bort av å granske Ditt Ord, og jeg sier: «Når vil Du trøste meg?»
83For jeg er blitt som en skinnsekk i røyk som tørker bort, men jeg glemmer ikke Dine forskrifter.
84Hvor mange er Din tjeners dager? Når vil Du felle dom over dem som forfølger meg?
85De stolte som ikke følger Din lov, har gravd fallgraver for meg.
86Alle Dine bud er trofaste. Men det er noen som bruker løgn til å forfølge meg. Hjelp meg!
87På lite nær gjorde de ende på meg her på jorden, men jeg forlot ikke Dine befalinger.
88Gi meg liv etter Din godhet, så jeg kan holde Din munns vitnesbyrd.
89Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i Himmelen.
90Din trofasthet varer fra slekt til slekt. Du grunnla jorden, og den består.
91Etter Dine beslutninger står de der i dag, for alle er Dine tjenere.
92Om ikke Din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet.
93Jeg vil aldri glemme Dine befalinger, for ved dem har Du gitt meg liv.
94Jeg er Din, frels meg! For jeg har lagt vinn på Dine befalinger.
95De ugudelige venter på meg for å ødelegge meg, men jeg vil gi akt på Dine vitnesbyrd.
96På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men Ditt bud har ingen grense.
97Å, hvor jeg elsker Din lov! Hele dagen grunner jeg på den.
98Ved Dine bud gjør Du meg visere enn mine fiender. For de er hos meg for evig.
99Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd.
100Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger.
101Jeg har holdt mine føtter borte fra enhver ond sti, slik at jeg kan holde Ditt Ord.
102Jeg har ikke veket bort fra Dine dommer, for Du har selv rettledet meg.
103Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn!
104Av Dine befalinger får jeg forstand. Derfor hater jeg enhver løgnens sti.
105Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
106Jeg har sverget og stadfestet at jeg vil ta vare på Dine rettferdige dommer.
107Dypt er jeg ydmyket. Gi meg liv, Herre, etter Ditt Ord!
108Jeg ber Deg: Herre, la de frivillige offer fra min munn behage Deg og lær meg Dine dommer!
109Jeg går alltid med livet i hendene, men Din lov glemmer jeg ikke.
110De ugudelige har lagt en snare for meg, likevel har jeg ikke veket av fra Dine befalinger.
111Dine vitnesbyrd har jeg fått som arv til evig tid, for de er mitt hjertes fryd.
112Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter Dine forskrifter til evig tid, helt til enden.
113Jeg hater dem som lar sinnet trekkes til begge sider, men jeg elsker Din lov.
114Du er mitt skjul og mitt skjold. Jeg har satt mitt håp til Ditt Ord.
115Gå bort fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud.
116Hold meg oppe etter Ditt Ord, så jeg kan leve. Og la meg ikke bli til skamme for mitt håps skyld!
117Hold meg oppe, så skal jeg bli frelst, og jeg skal alltid ha Dine forskrifter for øye.
118Du forkaster alle som farer vill fra Dine forskrifter, for deres svik fører bare til falskhet.
119Som slagg utrydder Du alle de ugudelige på jorden. Derfor elsker jeg Dine vitnesbyrd.
120Jeg skjelver av redsel for Deg og jeg frykter Dine dommer.
121Jeg har gjort rett og rettferdighet. Overlat meg ikke til dem som undertrykker meg.
122Still sikkerhet for Din tjener til det gode. La ikke de stolte undertrykke meg.
123Mine øyne tæres bort av å granske Din frelse og Din rettferdighets ord.
124Gjør med Din tjener etter Din miskunnhet og lær meg Dine forskrifter!
125Jeg er Din tjener. Gi meg forstand, så jeg kan kjenne Dine vitnesbyrd.
126Tiden er inne for Herren til å gripe inn, for de har satt Din lov til side.
127Derfor elsker jeg Dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull!
128Alle Dine befalinger godtar jeg derfor som rette på alle områder. Jeg hater hver eneste løgnens sti.
129Dine vitnesbyrd er underfulle. Derfor tar min sjel vare på dem.
130Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir de enfoldige forstand.
131Jeg åpnet min munn og sukket, for jeg lengtet etter Dine bud.
132Se til meg og vær meg nådig, etter den retten som gjelder for dem som elsker Ditt navn.
133Led mine skritt ved Ditt Ord og la ingen misgjerning få herredømme over meg!
134Forløs meg fra menneskers undertrykkelse, så jeg kan holde Dine befalinger.
135La Ditt ansikt lyse over Din tjener og lær meg Dine forskrifter!
136Tårene strømmer fra mine øyne, fordi menneskene ikke holder Din lov.
137Du er rettferdig, Herre, og Dine dommer er rettvise.
138De vitnesbyrd som Du har gitt, er rettferdige og trofaste helt igjennom.
139Min nidkjærhet har gjort ende på meg, siden mine fiender har glemt Dine ord.
140Ditt Ord er rent helt igjennom. Derfor elsker Din tjener det.
141Jeg er ringe og foraktet, men Dine befalinger glemmer jeg ikke.
142Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet.
143Trengsel og fortvilelse har funnet meg, men Dine bud er min fryd.
144Rettferdigheten i Dine vitnesbyrd varer evig. Gi meg forstand, så jeg får leve.
145Jeg roper av hele mitt hjerte. Svar meg, Herre! Jeg vil holde Dine forskrifter.
146Jeg roper til Deg. Frels meg, og jeg skal holde Dine vitnesbyrd.
147Jeg står opp før morgengry og roper om hjelp. Jeg har satt mitt håp til Ditt Ord.
148Mine øyne er åpne gjennom nattevaktene, så jeg kan grunne på Ditt Ord.
149Hør min røst etter Din miskunnhet. Herre, gi meg liv ved Din dom.
150De som jager etter ondskap, nærmer seg. De er langt borte fra Din lov.
151Du er nær, Herre, og alle Dine bud er sannhet.
152Ut fra Dine vitnesbyrd har jeg fra gammel tid erkjent at Du har grunnfestet dem for evig.
153Se min elendighet og utfri meg, for Din lov glemmer jeg ikke.
154Før min sak og forløs meg! Gi meg liv etter Ditt Ord!
155Frelse er langt fra de ugudelige, for Dine forskrifter søker de ikke.
156Din mangfoldige barmhjertighet er stor, Herre. Gi meg liv etter Dine dommer!
157Mange er mine forfølgere og mine fiender, men fra Dine vitnesbyrd viker jeg ikke.
158Jeg ser forræderne og får avsky, for de holder ikke Ditt Ord.
159Se, Herre, hvor jeg elsker Dine befalinger! Gi meg liv, Herre, ved Din miskunnhet!
160Summen av Ditt Ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.
161Fyrster forfølger meg uten grunn, men mitt hjerte frykter Ditt Ord.
162Jeg fryder meg over Ditt Ord som den som finner en stor skatt.
163Løgn hater og avskyr jeg, men Din lov elsker jeg.
164Sju ganger om dagen lover jeg Deg for Dine rettferdige dommer.
165De som elsker Din lov, har stor fred, og det er ingenting som får dem til å snuble.
166Herre, jeg setter mitt håp til Din frelse, og jeg gjør etter Dine bud.
167Min sjel holder Dine vitnesbyrd, og jeg elsker dem inderlig.
168Jeg holder Dine befalinger og Dine vitnesbyrd, for alle mine veier ligger foran Deg.
169Å, Herre, la mitt rop nå fram for Ditt ansikt! Gi meg forstand etter Ditt Ord.
170La min inderlige bønn komme fram for Ditt ansikt! Fri meg ut etter Ditt Ord!
171Mine lepper skal flyte over av lovprisning, for Du lærer meg Dine forskrifter.
172Min tunge skal gi gjensvar til Ditt Ord, for alle Dine bud er rettferdighet.
173La Din hånd være min hjelp, for jeg har valgt Dine befalinger.
174Jeg lengter etter Din frelse, å Herre, Din lov er min fryd.
175La min sjel leve, så skal den lovprise Deg. Og la Dine dommer hjelpe meg!
176Jeg for vill som en bortkommen sau. Let opp Din tjener, for Dine bud glemmer jeg ikke.