1Til sangmesteren. En salme av David. in Gud, som jeg lovpriser, vær ikke taus!
2For den ugudelige og den svikefulle har åpnet sin munn mot meg. De talte mot meg med løgnaktig tunge.
3De omga meg med hatefulle ord og stred mot meg uten grunn.
4Til gjengjeld for min kjærlighet er de blitt mine anklagere, men jeg er oppslukt av bønn.
5Slik har de gjengjeldt meg det gode med det onde og min kjærlighet med hat.
6Sett en ugudelig over ham, og la «Satan » stille seg ved hans høyre hånd!
7La ham bli funnet skyldig i dommen og la hans bønn stå som synd!
8La hans dager bli få og la en annen ta hans tilsynstjeneste!
9La hans barn bli farløse og hans kone bli enke!
10La hans barn alltid streife omkring og tigge! Og la dem lete etter brød fra sine ruiner!
11La pengeutlåneren gjøre krav på alt han har, og la fremmede plyndre hele hans utkomme!
12La det ikke finnes noen som viser ham godhet, eller noen som viser velvilje mot hans farløse barn!
13La hans etterkommere bli utryddet; la deres navn være utslettet i kommende slektsledd!
14La hans fedres misgjerning bli husket hos Herren og la ikke hans mors synd bli strøket ut!
15La dem alltid stå for Herren, så Han kan utslette minnet om dem fra jorden,
16fordi han ikke husket å vise godhet, men forfulgte den elendige og fattige mann, så han til og med kunne slå i hjel ham som hadde et nedtrykt hjerte.
17Som han elsket forbannelse, la den komme over ham selv! Og som han mislikte velsignelse, så la den holde seg langt borte fra ham!
18Og som han kledde seg med forbannelse som et klesplagg, så la den trenge inn i hans kropp som vann og som olje inn i hans bein!
19La den være for ham som en kappe han brer rundt seg, og som et belte han alltid spenner om seg.
20La dette være Herrens lønn til mine anklagere og til dem som taler ondt mot min sjel.
21Men Du, Herre Gud, ta Deg av meg for Ditt navns skyld! Utfri meg, for Du er god og trofast.
22For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennomboret i mitt indre.
23Jeg blir borte som skyggen når den blir lang. Jeg blir ristet av som en gresshoppe.
24Mine knær er matte av faste, og min kropp har mistet sin kraft av mangel på næring.
25Ja, jeg er blitt til spott for dem. Når de ser meg, rister de på hodet.
26Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg ved Din miskunnhet,
27så de kan kjenne at dette er Din hånd, at Du, Herre, har gjort det!
28La dem forbanne, men Du velsigner. La dem bli til skamme når de reiser seg, men la Din tjener glede seg!
29La mine anklagere bli kledd i vanære og la dem dekke seg med sin egen skam, som med en kappe.
30Jeg vil prise Herren høylytt med min munn. Ja, midt iblant de mange vil jeg love Ham.
31For Han skal stille seg ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.