Psalms 102
1 En bønn av den anfektede når han er avmektig og utøser sin nød for Herrens ansikt.
2 erre, hør min bønn, og la mitt rop komme til Deg!
3 Skjul ikke Ditt ansikt for meg på min trengsels dag! Bøy Ditt øre til meg! Skynd Deg å svare meg den dagen jeg roper.
4 For mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som på bålet.
5 Mitt hjerte er lamslått og visnet som gress; jeg glemmer å spise mitt brød.
6 Ved lyden av mine stønn kleber mine bein seg til huden.
7 Jeg ligner en pelikan i ødemarken. Jeg er som en ugle på øde steder.
8 Jeg ligger våken, og jeg er som en enslig spurv på hustaket.
9 Mine fiender håner meg hele dagen. De som hoverer over meg, bruker mitt navn som banneord.
10 Jeg har spist aske som brød, og min drikk har jeg blandet med gråt
11 for Din harme og Din vredes skyld. For Du har tatt meg opp og kastet meg bort.
12 Mine dager er som en skygge som blir lenger og lenger, og jeg visner som gress.
13 Men Du, Herre, troner til evig tid, og minnet om Deg består fra slekt til slekt.
14 Du vil reise Deg og vise barmhjertighet mot Sion. Tiden for å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet.
15 For Dine tjenere har behag i steinene i byen og viser nåde mot hennes støv.
16 Slik skal folkeslagene frykte Herrens navn og alle kongene på jorden Din herlighet.
17 For Herren skal bygge Sion. Han skal vise seg i sin herlighet.
18 Han skal vende seg til de hjelpeløses rop og ikke forakte deres bønn.
19 Dette skal skrives ned for etterslekten, slik at det folk som skal skapes, kan love Herren.
20 For Han har sett ned fra sin opphøyede helligdom. Fra Himmelen har Herren fulgt med på jorden
21 for å høre fangens sukk, for å frigi dødens barn,
22 for å forkynne Herrens navn på Sion og Hans pris i Jerusalem,
23 når folkene er samlet, alle sammen, ja, også rikene, for å tjene Herren.
24 Han svekket min kraft på veien. Han forkortet mine dager.
25 Jeg sa: Min Gud, ikke ta meg bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
26 I begynnelsen la Du jordens grunnvoll, og himlene er et verk av Dine hender.
27 De skal gå til grunne, men Du består. Ja, de skal alle eldes som et klesplagg. Som en kappe skal Du skifte dem ut, og de skal utskiftes.
28 Men Du er den samme, og Dine år har ingen ende.
29 Dine tjeneres barn skal bo trygt, og deres slekt skal stå grunnfestet for Ditt ansikt.