1En bønn av den anfektede når han er avmektig og utøser sin nød for Herrens ansikt.
2erre, hør min bønn, og la mitt rop komme til Deg!
3Skjul ikke Ditt ansikt for meg på min trengsels dag! Bøy Ditt øre til meg! Skynd Deg å svare meg den dagen jeg roper.
4For mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som på bålet.
5Mitt hjerte er lamslått og visnet som gress; jeg glemmer å spise mitt brød.
6Ved lyden av mine stønn kleber mine bein seg til huden.
7Jeg ligner en pelikan i ødemarken. Jeg er som en ugle på øde steder.
8Jeg ligger våken, og jeg er som en enslig spurv på hustaket.
9Mine fiender håner meg hele dagen. De som hoverer over meg, bruker mitt navn som banneord.
10Jeg har spist aske som brød, og min drikk har jeg blandet med gråt
11for Din harme og Din vredes skyld. For Du har tatt meg opp og kastet meg bort.
12Mine dager er som en skygge som blir lenger og lenger, og jeg visner som gress.
13Men Du, Herre, troner til evig tid, og minnet om Deg består fra slekt til slekt.
14Du vil reise Deg og vise barmhjertighet mot Sion. Tiden for å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet.
15For Dine tjenere har behag i steinene i byen og viser nåde mot hennes støv.
16Slik skal folkeslagene frykte Herrens navn og alle kongene på jorden Din herlighet.
17For Herren skal bygge Sion. Han skal vise seg i sin herlighet.
18Han skal vende seg til de hjelpeløses rop og ikke forakte deres bønn.
19Dette skal skrives ned for etterslekten, slik at det folk som skal skapes, kan love Herren.
20For Han har sett ned fra sin opphøyede helligdom. Fra Himmelen har Herren fulgt med på jorden
21for å høre fangens sukk, for å frigi dødens barn,
22for å forkynne Herrens navn på Sion og Hans pris i Jerusalem,
23når folkene er samlet, alle sammen, ja, også rikene, for å tjene Herren.
24Han svekket min kraft på veien. Han forkortet mine dager.
25Jeg sa: Min Gud, ikke ta meg bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
26I begynnelsen la Du jordens grunnvoll, og himlene er et verk av Dine hender.
27De skal gå til grunne, men Du består. Ja, de skal alle eldes som et klesplagg. Som en kappe skal Du skifte dem ut, og de skal utskiftes.
28Men Du er den samme, og Dine år har ingen ende.
29Dine tjeneres barn skal bo trygt, og deres slekt skal stå grunnfestet for Ditt ansikt.