Proverbs 5
1 Min sønn, gi akt på min visdom! Bøy ditt øre til min forstand,
2 så du kan ta vare på evnen til å vurdere rett, og dine lepper kan verne om kunnskapen.
3 For en løsaktig kvinne har lepper som drypper av honning, og hennes gane er glattere enn olje.
4 Men til slutt er hun bitter som malurt, skarp som et tveegget sverd.
5 Hennes føtter farer ned til døden, hennes skritt har feste i dødsriket.
6 Hun slår slett ikke inn på livets sti, hennes veier er utrygge, men du merker det ikke.
7 Hør derfor nå på meg, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Hold din vei langt borte fra henne, og kom ikke nær døren til hennes hus,
9 så du ikke gir din manndomskraft til andre og dine år til den grusomme,
10 så ikke de fremmede skal mettes med din kraft, og utkommet av ditt strev skal tilfalle en utlendings hus.
11 Til slutt vil du bare sukke over at ditt kjøtt og din kropp er tært bort,
12 og du må si: «Hvordan kunne jeg hate rettledning, hvordan kunne mitt hjerte forakte tilrettevisning!
13 Jeg hørte ikke på mine læreres røst, og jeg vendte ikke mitt øre til dem som veiledet meg.
14 Det var nære på at alt det onde skulle ramme meg midt i forsamlingen og menigheten.»
15 Drikk vann fra din egen brønn og rennende vann fra din egen kilde.
16 Skulle vel dine kilder bli spredt rundt omkring, ja, ut på torgene, som strømmer av vann?
17 La dem være for deg selv, for deg alene, og ikke for de fremmede hos deg.
18 Må din kilde være velsignet, og gled deg i din ungdoms kone,
19 den elskelige hind og den yndige gasell. La hennes bryster stille din lyst til enhver tid. La deg alltid beruse av hennes kjærlighet.
20 For hvorfor skulle du, min sønn, la deg beruse av en løsaktig kvinne, være omfavnet i armene på en kvinne som forfører?
21 For en manns veier ligger framfor Herrens øyne, og Han gransker alle hans stier.
22 Hans egne misgjerninger fanger den ugudelige, av sin egen synds bånd er han lenket.
23 Han skal dø fordi det ikke finnes noen rettledning, og i sin store dumhet skal han fare vill.