1En mann som ofte blir irettesatt, men likevel gjør nakken stiv, skal brått bli knust, og det finnes ingen legedom.
2Når de rettferdige blir i flertall, gleder folket seg. Men når en ugudelig hersker, sukker folket.
3Den mannen som elsker visdom, gleder sin far. Men den som er venn med horkvinner, ødsler bort rikdommen.
4Kongen grunnfester landet ved rett, men den som tar imot bestikkelser, river det ned.
5En mann som smigrer sin neste, legger ut et garn for hans føtter.
6Ved overtredelse blir en ond mann fanget, men den rettferdige synger og gleder seg.
7Den rettferdige tar seg av de hjelpeløses sak, men den ugudelige forstår seg ikke på slik kunnskap.
8Spottere hisser opp byen, men de vise får vreden til å legge seg.
9Hvis en vis mann trekker den dumme for retten, vil han både rase og le, men ikke holde fred.
10Den blodtørstige hater den ulastelige, men de oppriktige har omsorg for hans sjel.
11En dåre gir utløp for alle sine følelser, men en vis mann holder dem tilbake.
12Hvis en hersker lytter til løgnaktige ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13Både den fattige og undertrykkeren har dette til felles: Det er Herren som gir begges øyne lys.
14Kongen som dømmer de hjelpeløse med sannhet, hans trone skal være grunnfestet for evig.
15Ris og irettesettelse gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, fører skam over sin mor.
16Når de ugudelige blir i flertall, øker overtredelsen. Men de rettferdige skal få se deres fall.
17Rettled din sønn, så gir han deg ro. Ja, han skal være til velbehag for din sjel.
18Uten åpenbaring kaster folket alle hemninger. Men salig er den som følger loven.
19En slave lar seg ikke rettlede bare med ord, for selv om han forstår, bryr han seg ikke om det.
20Ser du en mann som forhaster seg med sine ord? Det er mer håp for dåren enn for ham.
21Den som skjemmer bort en slave fra ungdommen av, får til slutt en som vil overta alt etter seg.
22Den mann som er snar til vrede, pisker opp strid, og den som er oppfarende, får mange overtredelser.
23Et menneskes hovmod fører ham til fall, men den som er ydmyk i ånden, vinner ære.
24Den som deler med en tyv, hater sin egen sjel. Han sverger på at han skal fortelle sannheten, men forteller likevel ingenting.
25Menneskefrykt fører i snare, men den som stoler på Herren, skal være trygg.
26Mange innynder seg hos herskeren, men mannens rett kommer fra Herren.
27En urettferdig mann er en styggedom for de rettferdige, og den som følger oppriktighetens vei, er en styggedom for den ugudelige.