1Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ønsk heller ikke å være sammen med dem!
2For deres hjerte pønsker bare på vold, og deres lepper taler om ulykke.
3Ved visdom blir et hus bygd, og ved forstand blir det grunnfestet.
4Ved kunnskap blir rommene fylt med alle kostbare og herlige rikdommer.
5En vis mann er sterk, ja, en mann med kunnskap øker kraften.
6For ved kloke råd skal du utkjempe din egen strid, og der det er mange rådgivere, er det frelse.
7Visdom er for høyt for den dumme. Han åpner ikke munnen i porten.
8Den som planlegger å gjøre ondt, skal kalles en intrigemaker.
9Den dummes påfunn er synd, og spotteren er en styggedom for menneskene.
10Hvis du mister motet på trengselens dag, da har du liten styrke.
11Utfri dem som føres mot døden, hold igjen dem som stabber av gårde for å drepes.
12Hvis du sier: «Sannelig, vi visste det ikke», skal da ikke Han som prøver hjertene, forstå det? Han som våker over din sjel, kjenner Han ikke til det? Skal ikke Han gjengjelde hvert menneske etter dets gjerninger?
13Min sønn, spis honning, for det er godt, og honningkake, som er søt for din gane.
14På samme måten skal visdommens kunnskap være for din sjel. Hvis du har funnet den, er det en framtid, og ditt håp skal ikke gå til grunne.
15Ligg ikke på lur som en ugudelig mot den rettferdiges bolig! Du må ikke plyndre hans hvilested.
16For en rettferdig kan falle sju ganger og reise seg opp igjen, men de ugudelige skal falle når ulykken kommer.
17Gled deg ikke når din fiende faller, og fryd deg ikke i ditt hjerte når han snubler,
18for at ikke Herren skal se det, og det blir ondt i Hans øyne, og Han vender sin vrede bort fra din fiende.
19La ikke din harme opptennes på grunn av dem som gjør ondt, og vær ikke misunnelig på de ugudelige!
20For det er ingen framtid for den onde. De ugudeliges lampe skal slokne.
21Frykt Herren, min sønn, og kongen! Slå deg ikke sammen med dem som vil endre på dette.
22For ulykken skal komme plutselig over dem, og hvem vet hvilken ødeleggelse disse to kan bringe?
23Også disse ordene hører til de vise: Det er ikke rett å la folks anseelse avgjøre dommen.
24Den som sier til den skyldige: «Du er rettferdig», ham skal folk forbanne, ja, alle folkeslagene skal fordømme ham.
25Men de som irettesetter, skal fryde seg, og den gode velsignelsen skal komme over dem.
26Et svar med de rette ord er som et kyss på leppene.
27Fullfør ditt arbeid der ute, sett det i stand slik du vil ha det ute på marken. Etter det kan du bygge ditt hus.
28Vær ikke vitne mot din neste uten grunn, vil du svikte ham med dine lepper?
29Si ikke: «Som han har gjort mot meg, skal jeg gjøre mot ham. Jeg skal gi hver mann igjen etter hans gjerninger.»
30Jeg gikk forbi marken til en lat mann og forbi vingården til et menneske som manglet forstand.
31Og se, der var den, fullstendig overgrodd med tistler. Bakken var dekket av ugress. Steinmuren rundt var revet ned.
32Se, jeg observerte, jeg la meg dette på hjertet, jeg så og lot meg rettlede av det:
33La meg sove litt, la meg slumre litt, la meg folde hendene litt for å hvile,
34da skal fattigdommen komme som en omstreifer, og nøden som en væpnet mann.