1Å få et godt navn er mer verd enn stor rikdom, å få nåde er bedre enn sølv og gull.
2Den rike og den fattige har dette til felles: Herren er Skaperen av dem begge.
3Den kloke forutser det onde og søker skjul, men de uforstandige går bare videre og blir bøtelagt.
4Lønnen for ydmykhet og frykt for Herren er rikdom, ære og liv.
5Torner og snarer er på den fordervedes vei. Den som vil verge sin sjel, holder seg langt borte fra dem.
6Lær den unge den veien han skal gå, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel.
7Den rike hersker over de fattige, og den som låner, blir utlånerens slave.
8Den som sår urett, skal høste det onde, og sin vredes kjepp skal han miste.
9Den som har øye for å gjøre godt, skal bli velsignet, for han gir av sitt brød til den fattige.
10Driv spotteren bort, og striden skal opphøre. Ja, strid og hån skal få ende.
11Den som elsker et rent hjerte, har nådens ord på sine lepper. Kongen vil være hans venn.
12Herrens øyne beskytter kunnskap, men den troløses ord river Han ned.
13Den late sier: «Det er en løve der ute! Jeg kommer til å bli drept på gatene!»
14Den løsaktige kvinnes munn er en dyp avgrunn. Den Herren er vred på, faller ned i den.
15Dumhet er bundet til den unges hjerte. Tuktestaven driver den langt bort fra ham.
16Den som undertrykker den fattige for å øke sin rikdom, og den som gir til de rike, vil sannelig ende i fattigdom.
17Bøy ditt øre og hør på de vises ord, la ditt hjerte søke min kunnskap!
18For det er herlig om du bevarer dem i ditt indre. Må de alle henge fast ved dine lepper!
19For at du skal stole på Herren, har jeg rettledet deg i dag, nettopp deg.
20Har jeg ikke allerede skrevet om det ypperste til deg, om råd og kunnskap,
21så jeg kan gjøre deg kjent med vissheten i sannhetens ord, så du kan gi svar med sannhetens ord til dem som sender bud til deg?
22Ran ikke den fattige fordi han er fattig, slå heller ikke ned den elendige i porten!
23For Herren skal føre deres sak, og Han skal plyndre deres sjel som plyndrer dem.
24Velg ikke en som er bråsint, som venn, du skal ikke slå lag med en oppfarende mann,
25så du ikke skal lære deg å følge hans stier og legge en snare for din sjel.
26Vær ikke en av dem som gir håndslag, som kausjonerer for gjeld.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skulle da noen ta sengen din bort under deg?
28Flytt ikke gamle grensesteiner, dem dine fedre har satt opp.
29Ser du en mann som er dyktig i sitt arbeid? Han skal tre i tjeneste for konger og ikke tjene for ukjente menn.