1Vinen er en spotter, sterk drikk er en bråkmaker. Hver den som føres vill av den, er ikke vis.
2Kongens vrede er som et løvebrøl. Den som vekker ham til harme, synder mot sin egen sjel.
3Det er ære for mannen å slutte å stride, men den som er dum, begynner gjerne en trette.
4Den late vil ikke pløye fordi det er kalt, han tigger i høsttiden, men det finnes ingenting.
5Et godt råd i mannens hjerte er som dypt vann, en forstandig mann vil øse av det.
6Blant mange mennesker vil hver mann rope ut sin egen barmhjertighet, men hvem kan vel finne en trofast mann?
7Den rettferdige vandrer ulastelig, hans barn er salige etter ham.
8En konge som sitter på dommersetet, sender bort all ondskap med et blikk.
9Hvem kan si: «Jeg har renset mitt hjerte, jeg er ren fra min synd»?
10To slags lodd og to slags mål er en styggedom for Herren, ja, begge deler er det.
11Allerede unggutten gjør seg kjent ved sine gjerninger, om det han gjør er rent og rett.
12Øret som hører og øyet som ser, det er Herren som har dannet dem begge.
13Elsk ikke søvnen, for da blir du fattig. Åpne dine øyne, så skal du mettes med brød.
14«Dårlig, dårlig», sier kjøperen, men når han har gått sin vei, skryter han av det.
15Det finnes gull og en mengde perler, men kunnskapens lepper er en kostbar juvel.
16Ta klærne fra den som har stilt sikkerhet for en fremmed, og ta pant av ham for de som forfører!
17Brød vunnet ved svik smaker søtt for mannen, men etterpå vil hans munn bli fylt med grus.
18Planer blir stadfestet ved rådslagning. Gå ut i striden ved hjelp av kloke råd!
19Den som farer med sladder, avslører hemmeligheter. Slå deg derfor ikke sammen med en som er løsmunnet.
20Den som forbanner sin far eller sin mor, hans lampe skal slokne i det dypeste mørke.
21En arv som raskt ble vunnet i begynnelsen, blir ikke til velsignelse helt til slutt.
22Si ikke: «Jeg vil gjengjelde det onde.» Vent på Herren, og Han skal frelse deg.
23To slags vektlodd er en styggedom for Herren, og falsk vekt er ikke av det gode.
24En manns skritt styres av Herren. Hvordan kan et menneske forstå sin egen vei?
25Det er en snare for mennesket å hellige noe for raskt, og først etterpå tenke gjennom hva løftene gikk ut på.
26En vis konge skiller ut de ugudelige, og lar treskehjulet gå over dem.
27Menneskets ånd er en Herrens lampe, den ransaker alt i menneskets indre.
28Miskunnhet og sannhet bevarer kongen, ved barmhjertighet blir hans trone holdt oppe.
29Styrke er de unges pryd, og de gamles ære er deres grå hår.
30Sårets åpne skrammer renser bort ondt. Slik er det også med slag som rammer menneskets indre.