1Den som holder seg for seg selv, søker bare sin egen lyst. Han kommer med utbrudd mot all frelsende visdom.
2En dåre har ingen glede av forstand, men bare av å legge åpent sitt eget hjerte.
3Når den ugudelige kommer, kommer også forakt. Og med skam følger spott.
4Ordene fra en manns munn er dype vann. Visdommens kildevell er en strømmende bekk.
5Å ta parti for den ugudelige er ikke rett; en skal ikke vise den rettferdige bort i retten.
6En dåres lepper kommer i strid, og hans munn roper på slag.
7En dåres munn er hans egen ødeleggelse, hans lepper er en snare for hans sjel.
8En baktalers ord er som lekre retter, de trenger inn til det innerste av kroppen.
9Den som er lat i sitt arbeid, er den store ødeleggerens bror.
10Herrens navn er et sterkt tårn. Den rettferdige springer til det og er trygg.
11Den rikes eiendom er hans sterke by og som en trygg mur i hans egne tanker.
12Før ødeleggelsen kommer, er en manns hjerte hovmodig, men ydmykhet kommer før ære.
13For den som svarer på en sak før han hører den, blir det bare dumhet og skam.
14En manns ånd holder ham oppe i sykdom, men hvem kan bære en sønderknust ånd?
15Den forstandiges hjerte vinner kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16Et menneskes gave åpner vei for ham, og fører ham fram for de store.
17Den som er først til å legge fram sin sak, ser ut til å ha rett, helt til hans neste kommer og gransker ham.
18Å kaste lodd får striden til å roe seg, og det skiller de mektige fra hverandre.
19En bror som har lidd urett, er vanskeligere å vinne enn en sterk by, og stridigheter er som bommene for en borg.
20En manns behov blir mettet av frukten av hans munn. Med grøden fra sine lepper blir han tilfredsstilt.
21Død og liv er i tungens makt, og de som elsker den, skal spise frukten av den.
22Den som finner en kone, finner det gode; han har fått velbehag fra Herren.
23Den fattige kommer med bønner om nåde, men den rike gir harde svar.
24En mann som har venner, må selv være vennlig, men det finnes venner som er mer trofaste enn en bror.