1Vise kvinner bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
2Den som vandrer oppriktig, frykter Herren, men den som går krokveier, forakter Ham.
3I den dummes munn er det et ris for hovmodet, men de vises lepper skal bevare dem.
4Der det ikke er noen okser, er krybben tom, men en sterk okse skaffer stor avling.
5Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne sprer løgner.
6En spotter søker visdom, men får ingen, men kunnskap kommer lett til den som har forstand.
7Hold deg borte fra å ha omgang med en dåraktig mann, ellers kan du ikke lære kunnskapens lepper å kjenne.
8Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dumhet er bare bedrag.
9Den dumme taler spottende om skyld, men blant de oppriktige er det velbehag.
10Hjertet kjenner bitterheten i sjelen, og en fremmed kan ikke ta del i den gleden det får.
11Den ugudeliges hus blir ødelagt, men de oppriktiges telt skal blomstre.
12Det kan være en vei som synes rett for mannen, men enden på den er dødens vei.
13Selv i latter kan hjertet lide, og slutten på gleden kan bli sorg.
14Den som er frafallen i hjertet, fylles med sine egne veier, men en god mann lar seg fylle ovenfra.
15Den lettlurte tror hvert ord, den kloke tenker over sine skritt.
16Den vise frykter og vender seg fra det onde, men en dåre er overmodig og selvsikker.
17Den som lett blir vred, gjør dumme ting, og en mann med onde hensikter blir hatet.
18Den uforstandige arver dumhet, men de kloke krones med kunnskap.
19De onde skal bøye seg for de gode, og de ugudelige står ved den rettferdiges porter.
20Den fattige blir hatet selv av sin neste, men den rike er det mange som elsker.
21Den som forakter sin neste, synder. Men salig er den som er gavmild mot de fattige.
22Føres de ikke vill, de som tenker ut det onde? Men barmhjertighet og sannhet kommer over dem som tenker ut det gode.
23Alt hardt arbeid gir vinning, men tomt prat fører bare til fattigdom.
24De vises krone er deres rikdommer, men dårers dumhet forblir dumhet.
25Et sannferdig vitne berger liv, men den som sprer løgner, er en sviker.
26I Herrens frykt er det en sterk tilflukt, der skal Hans barn ha et vern.
27Herrens frykt er en kilde til liv, så en kan vende seg bort fra dødens snarer.
28Mye folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens undergang.
29Den som er sen til vrede, har stor forstand, men den som lett blir vred, opphøyer dumhet.
30Et sunt hjerte er liv for hele kroppen, men misunnelse er råte for beina.
31Den som undertrykker den hjelpeløse, forakter sin Skaper, men den som ærer Ham, viser gavmildhet overfor den fattige.
32Den ugudelige styrtes ved sin egen ondskap, men den rettferdige har en tilflukt i sin død.
33Visdom bor i den forstandiges hjerte. Blant dårer blir den gjort kjent.
34Rettferdighet opphøyer et folkeslag, men synden er en skam for folkene.
35Kongen har velvilje overfor en klok tjener, men hans vrede er vendt mot den som bringer skam.