1Da Bileam innså at det var godt i Herrens øyne at han skulle velsigne Israel, gikk han ikke for å søke overnaturlige varsler, slik han hadde gjort de andre gangene. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
2Bileam løftet blikket og så Israel, som lå i leir stammevis. Og Guds Ånd kom over ham.
3Da bar han fram sitt syn og sa: «Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen som har fått sine øyne åpnet,
4så sier han som hører Guds Ord, som skuer et syn fra Den Allmektige, han som faller ned med åpnede øyne:
5Hvor skjønne er dine telt, du, Jakob, dine boliger, du, Israel!
6Lik daler som folder seg ut, lik hager ved elvebredden, lik aloëtrær plantet av Herren, lik sedrer som vokser ved vann.
7Vann strømmer fra hans vannkar, og hans slekt skal bli som mange vann. Hans konge skal være større enn Agag, og hans kongerike skal være opphøyet.
8Det var Gud som førte ham ut fra Egypt. Han har styrke som en villokse. Han skal ødelegge folkeslagene, dem som er hans fiender. Deres bein skal han bryte og gjennombore dem med sine piler.
9Han bøyer seg ned, han legger seg ned som en løve, ja, som en løvinne, hvem våger å vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.»
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: «Jeg kalte deg hit for å forbanne fiendene mine, og se, du har velsignet dem rikt disse tre gangene.
11Derfor skal du nå flykte tilbake til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville vise deg stor ære, men se, Herren har hindret deg fra å få denne æren.»
12Da svarte Bileam Balak: «Talte jeg ikke også til budbærerne du sendte til meg, og sa:
13Selv om Balak hadde gitt meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gått utenom ordet fra Herren, så jeg skulle gjøre godt eller ondt ut fra mitt eget hjerte. Det Herren sier, det må jeg tale.
14Og se, nå vil jeg dra tilbake til mitt folk. Men kom nå hit, så jeg kan varsle deg om hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager.»
15Så bar han fram sitt syn og sa: «Så sier Bileam, Beors sønn, og så sier mannen som har fått sine øyne åpnet,
16så sier han som hører Guds Ord, og som kjenner kunnskapen fra Den Høyeste, som skuer et syn fra Den Allmektige, han som faller ned med åpnede øyne:
17Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En Stjerne trer fram fra Jakob. En Kongestav reiser seg fra Israel og knuser Moabs panne og bryter ned Sets slekt.
18Edom skal bli hans eiendom, også Se’ir, hans fiender, blir hans eiendom, mens Israel går mektig fram.
19Fra Jakob skal En få herredømme. De overlevende i byen fører Han i fortapelsen.»
20Så fikk han øye på Amalek, og han bar fram sitt syn og sa: «Den første blant folkeslagene var Amalek, men den siste skal han være, helt til han går fortapt.»
21Så fikk han se kenittene, og han bar fram sitt syn og sa: «Fast er ditt bosted, og ditt reir er lagt på klippen.
22Likevel skal Kain fortæres. Om hvor lenge vil Assur føre deg bort i fangenskap?»
23Så bar han fram sitt syn og sa: «Ve! Hvem kan bli stående når Gud setter dette i verk?
24Men skip skal komme fra kystene i Kypros, og de skal underlegge seg Assur og underlegge seg Eber. Også Amalek skal bli underlagt til han går fortapt.»
25Så sto Bileam opp og gikk bort, han vendte tilbake til sitt eget sted. Balak gikk også sin vei.