1Så dro Israels barn videre, og de slo leir på slettene i Moab, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
3Moab ble fylt av sterk frykt for folket, fordi de var mange, og Moab ble lammet av skrekk på grunn av Israels barn.
4Så sa Moab til de eldste i Midjan: «Denne flokken kommer til å fortære alt rundt oss, slik som en okse snaubeiter gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var konge over moabittene på den tiden.
5Da sendte han budbærere til Bileam, Beors sønn, i Petor, som er like ved Elven i landet til sønnene av hans folk. Han kalte ham til seg og sa: «Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate, og de slår seg ned ved siden av meg.
6Nå ber jeg deg om å komme og forbanne dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og fordrive dem fra landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
7Så dro de eldste i Moab og de eldste i Midjan av sted med spåmannslønn i hånden. De kom til Bileam og talte Balaks ord til ham.
8Han sa til dem: «Bli her natten over, så vil jeg komme tilbake med svar til dere, alt etter hva Herren taler til meg.» Så ble Moabs ledere hos Bileam.
9Da kom Gud til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene som er hos deg?»
10Da sa Bileam til Gud: «Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dem til meg for å si:
11‘Se, et folk er kommet ut fra Egypt, og de dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg! Kanskje jeg da vil klare å nedkjempe dem og fordrive dem.’»
12Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.»
13Så sto Bileam opp neste morgen og sa til Balaks ledere: «Dra tilbake til deres land, for Herren har nektet å la meg dra med dere.»
14Moabs ledere brøt opp og kom til Balak og sa: «Bileam nektet å dra med oss.»
15Da sendte Balak noen ledere av sted enda en gang, flere og mer framstående enn de første.
16De kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, Sippors sønn: ‘La ikke noe hindre deg fra å komme til meg!
17For sannelig skal jeg vise deg stor ære, og jeg vil gjøre alt det du sier til meg. Så kom nå og forbann dette folket for meg!’»
18Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: «Selv om Balak hadde gitt meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gått utenom ordet fra Herren min Gud; jeg kan ikke gjøre verken mer eller mindre.
19Derfor skal også dere bli her i natt, så jeg kan få vite hva mer Herren vil tale til meg.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene kommer og kaller på deg, skal du stå opp og dra med dem. Men du skal bare gjøre etter ordet Jeg taler til deg.»
21Så sto Bileam opp om morgenen og salte eselet sitt. Så dro han av sted med Moabs ledere.
22Da ble Guds vrede opptent fordi han dro, og Herrens Engel stilte seg på veien som hans motstander. Han kom ridende på eselet sitt, og hadde to tjenere med seg.
23Da fikk eselet øye på Herrens Engel, som sto på veien med sitt dragne sverd i hånden, og da tok eselet av fra veien og gikk ut på marken. Da slo Bileam eselet for å få det tilbake på veien.
24Så stilte Herrens Engel seg på en smal sti, inneklemt mellom vingårdene, med et gjerde på den ene siden og et gjerde på den andre siden.
25Da eselet så Herrens Engel, presset hun seg mot muren og klemte foten til Bileam mot muren. Da slo han henne igjen.
26Enda en gang gikk Herrens Engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å ta av verken til høyre eller til venstre.
27Da eselet fikk øye på Herrens Engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileams vrede opptent, og han slo eselet med staven.
28Da åpnet Herren munnen på eselet, og hun sa til Bileam: «Hva er det jeg har gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?»
29Bileam sa til eselet: «Fordi du har holdt meg for narr. Jeg skulle ønske jeg hadde et sverd i hånden; da skulle jeg drept deg!»
30Så sa eselet til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre dette mot deg?» Og han sa: «Nei.»
31Da åpnet Herren øynene til Bileam, og han så Herrens Engel som sto på veien med sitt dragne sverd i hånden. Og han bøyde seg og falt ned med ansiktet mot jorden.
32Herrens Engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, Jeg har dratt ut for å stå deg imot, for dette er en vei som er imot meg.
33Eselet så Meg og vek bort fra Mitt ansikt disse tre gangene. Hvis hun ikke hadde veket bort fra Mitt ansikt, hadde Jeg sannelig drept deg nå og latt henne leve.»
34Bileam sa til Herrens Engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at Du sto imot meg på veien. Derfor vil jeg vende tilbake, hvis dette er galt i Dine øyne.»
35Da sa Herrens Engel til Bileam: «Gå med mennene, men du skal bare tale de ordene Jeg sier til deg.» Så dro Bileam videre sammen med Balaks ledere.
36Da Balak hørte at Bileam var på vei tilbake, dro han ut for å møte ham ved byen Moab, som ligger på grensen ved Arnon, i utkanten av det landområdet.
37Balak sa til Bileam: «Var det ikke alvorlig da jeg sendte bud på deg og kalte deg hit til meg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg virkelig ikke i stand til å vise deg nok ære?»
38Bileam sa til Balak: «Se, jeg har kommet til deg. Men kan vel jeg si noe? De ordene som Gud legger i min munn, det må jeg tale.»
39Så dro Bileam av sted sammen med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
40Da ofret Balak storfe og småfe, og han sendte det til Bileam og de lederne som var sammen med ham.
41Neste dag skjedde det at Balak tok med seg Bileam opp til Ba’alshaugene. Derfra kunne han se hvor vidt folket strakte seg.