1Så kom hele menigheten av Israels barn ut i Sinørkenen. Det var i den første måneden, og folket holdt seg i Kadesj. Der døde Mirjam, og hun ble begravd der.
2Det var ikke vann der til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket trettet med Moses, de talte og sa: «Hadde vi bare omkommet den gangen våre brødre omkom for Herrens ansikt!
4Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen, så både vi og dyrene våre skulle dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt og latt oss komme til dette onde stedet? Dette er jo et sted som verken har korn, fikener, vintrær eller granatepler. Heller ikke finnes det vann å drikke.»
6Så gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til døren til Åpenbaringsteltet. Der falt de ned på ansiktet sitt. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
7Herren talte til Moses og sa:
8«Ta staven! Så skal du og din bror Aron kalle menigheten sammen. Dere skal tale til klippen rett foran øynene deres, og den skal gi fra seg vann. Slik skal du la det strømme vann ut fra klippen for dem og gi drikke både til menigheten og dyrene deres.»
9Så tok Moses staven fra stedet foran Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt ham.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen. Han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi nå la det strømme vann ut fra denne klippen for dere?»
11Så løftet Moses hånden og slo to ganger på klippen med staven sin. Det strømmet fram vann i overflod, og både menigheten og dyrene deres fikk drikke.
12Da talte Herren til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på Meg så dere helliget Meg for øynene på Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det landet Jeg har gitt dem.»
13Dette var Meribas vann, der Israels barn trettet med Herren, og Han helliget seg iblant dem.
14Moses sendte budbærere fra Kadesj til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner til alt strevet vi har hatt,
15hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvordan vi bodde i Egypt en lang tid, og at egypterne gikk ondt fram mot oss og våre fedre.
16Da vi ropte til Herren, hørte Han vår røst. Han sendte Engelen og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi her i Kadesj, en by like ved grensen din.
17Vi ber deg, la oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom verken åkrer eller vingårder. Heller ikke skal vi drikke vann fra brønnene. Vi skal gå på Kongeveien og ikke ta av verken til høyre eller venstre før vi er kommet gjennom ditt landområde.»
18Men Edom sa til ham: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut for å møte deg med sverdet.»
19Så sa Israels barn til ham: «Vi skal følge hovedveien, og hvis jeg eller buskapen min drikker noe av vannet ditt, da skal jeg gi deg betaling for det. La meg bare dra gjennom til fots, ikke noe annet.»
20Men han sa: «Du kan ikke få dra gjennom her.» Så kom Edom ut for å møte ham med en stor hær og mektig hånd.
21Slik nektet Edom å la Israel dra gjennom landområdet sitt. Så trakk Israel seg bort fra ham.
22Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra Kadesj og kom til fjellet Hor.
23Ved fjellet Hor, på grensen til landet Edom, talte Herren til Moses og Aron og sa:
24Aron skal forenes med sine fedre, for han skal ikke komme inn i det landet Jeg har gitt til Israels barn, fordi dere gjorde opprør mot Mitt Ord ved vannet i Meriba.
25Ta Aron og hans sønn Elasar og før dem opp på fjellet Hor!
26Ta klærne av Aron og ha dem på hans sønn Elasar! For Aron skal forenes med sine fedre og dø der.
27Så gjorde Moses som Herren hadde befalt, og foran hele menighetens øyne gikk de opp til fjellet Hor.
28Moses tok klærne av Aron og hadde dem på hans sønn Elasar. Og Aron døde der på toppen av fjellet. Så kom Moses og Elasar ned fra fjellet.
29Da hele menigheten så at Aron var død, sørget hele Israels hus over Aron i 30 dager.