1Korah, som var sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg noen menn, sammen med Datan og Abiram, Eliabs sønner, og On, Pelets sønn, sønner av Ruben.
2Sammen med noen av Israels barn, 250 høvdinger i menigheten, velkjente menn som var utnevnt til rådet, reiste de seg mot Moses.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Dere tar dere altfor mye til rette, for hele menigheten er hellig, hver eneste en av dem, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor skal dere da opphøye dere over Herrens forsamling?»
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
5Han talte til Korah og hele flokken hans og sa: «I morgen tidlig skal Herren gi til kjenne hvem som tilhører Ham og hvem som er hellig, og Han vil la ham komme nær til seg. Den Han utvelger, vil Han la komme nær til seg.
6Gjør dette: Ta dere ildpanner, både Korah og hele flokken din.
7Legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen! Da skal det skje at den mannen Herren utvelger, han er den hellige. Det er dere som tar dere altfor mye til rette, dere Levis sønner.»
8Så sa Moses til Korah: «Hør nå, dere Levis sønner:
9Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere kan utføre arbeidet i Herrens tabernakel og stille dere foran menigheten og gjøre tjeneste for dem,
10og at Han har ført deg nær til seg, du og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg? Men søker dere prestetjenesten også?
11Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Men hva er det med Aron, siden dere klager på ham?»
12Moses sendte bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: «Vi vil ikke komme.
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen, siden du holder fast på å være hersker over oss?
14Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, og du har ikke gitt oss åkrer og vingårder til arv. Har du tenkt å stikke ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme.»
15Da ble Moses meget vred, og han sa til Herren: «Du må ikke se til deres offer. Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og jeg har ikke skadet en eneste av dem.»
16Moses sa til Korah: «I morgen skal du og hele flokken din komme fram for Herrens ansikt, du og de, sammen med Aron.
17Hver av dere skal ta ildpannen sin og legge røkelse i den, og hver av dere skal komme fram med ildpannen sin for Herrens ansikt, 250 røkelseskar, også du og Aron skal komme med ildpannen sin.»
18Så tok hver mann ildpannen sin, la ild i den, la røkelse på den og stilte seg ved døren til Åpenbaringsteltet sammen med Moses og Aron.
19Korah samlet hele menigheten imot dem ved døren til Åpenbaringsteltet. Så viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21«Skill dere ut fra denne menigheten, så Jeg kan fortære dem på et øyeblikk.»
22Da falt de ned på sitt ansikt og sa: «Å Gud, Du som er Gud over livsånden til alt kjød, skal Du bli vred på hele menigheten fordi én mann synder?»
23Så talte Herren til Moses og sa:
24«Tal til menigheten og si: Kom dere bort fra området omkring der Korah, Datan og Abiram bor.»
25Så sto Moses opp og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: «Hold dere nå borte fra teltene til disse ugudelige mennene! Rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke skal bli utslettet i alle deres synder.»
27Så kom de seg bort fra området omkring der Korah, Datan og Abiram bodde. Men Datan og Abiram kom ut og sto i døren til teltene sine, sammen med sine koner, sønner og små barn.
28Moses sa: «Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at det ikke kommer fra mitt eget hjerte.
29Hvis disse mennene dør på samme måten som alle andre mennesker, eller om de blir hjemsøkt på samme måten som alle andre mennesker, da har ikke Herren sendt meg.
30Men hvis Herren skaper noe som ikke tidligere har skjedd, og jorden åpner sitt gap og sluker dem med alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere kjenne at disse mennene har foraktet Herren.»
31Da han var ferdig med å tale alle disse ordene, skjedde det: Jorden ble kløvd under dem,
32og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, sammen med deres hus og hvert menneske som tilhørte Korah, sammen med alt de eide.
33Slik for både de og alle som var med dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem, og de gikk fortapt og var borte fra forsamlingen.
34Hele Israel, som var rundt dem, flyktet da de hørte skrikene deres, for de sa: «Tenk om jorden sluker oss også!»
35Og det kom ild ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som kom fram med røkelse.
36Da talte Herren til Moses og sa:
37«Si til Elasar, sønn av presten Aron, at han skal ta ildpannene opp fra restene av ilden, for de er hellige. Han skal spre ilden et stykke unna.
38Ildpannene til dem som syndet mot sin egen sjel, skal bli gjort om til hamrede plater, som skal kle alteret. Fordi de kom fram med dem for Herrens ansikt, derfor er de hellige. De skal være til et tegn for Israels barn.»
39Så tok presten Elasar ildpannene av bronse, som hadde blitt båret fram av mennene som var brent opp, og de ble hamret ut til å kle alteret.
40Det var en påminnelse for Israels barn, for at ingen fremmed som ikke er etterkommer av Aron, skulle komme fram for å brenne røkelse for Herrens ansikt, så det ikke skulle gå ham som Korah og flokken hans, slik Herren hadde talt til ham ved Moses.
41Dagen etter klaget hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: «Dere har drept Herrens folk.»
42Da menigheten hadde samlet seg mot Moses og Aron, og de vendte seg mot Åpenbaringsteltet, da skjedde det: Se, Åpenbaringsteltet ble dekket av skyen, og Herrens herlighet viste seg.
43Da kom Moses og Aron fram foran Åpenbaringsteltet.
44Herren talte til Moses og sa:
45«Trekk dere bort fra denne menigheten, så Jeg kan fortære dem på et øyeblikk.» Og de falt ned på sitt ansikt.
46Så sa Moses til Aron: «Ta en ildpanne og legg ild fra alteret i den! Legg røkelse på den og skynd deg å gå bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens ansikt. Pesten har brutt ut.»
47Da tok Aron alt det, slik Moses hadde befalt, og han sprang midt inn i forsamlingen. Pesten hadde allerede brutt ut blant folket. Så la han i røkelsen og gjorde soning for folket.
48Han stilte seg mellom de døde og de levende. Slik ble pesten stanset.
49De som døde i pesten, var 14 700, i tillegg til dem som døde for Korahs skyld.
50Så vendte Aron tilbake til Moses ved døren til Åpenbaringsteltet, for pesten hadde stanset.