1Mirjam og Aron talte imot Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde tatt til ekte. For han hadde tatt en kusjittisk kvinne til ekte.
2De sa: «Har Herren virkelig bare talt ved Moses? Har Han ikke talt ved oss også?» Og Herren hørte det.
3Mannen Moses var meget ydmyk, mer enn noe annet menneske på jorden.
4Plutselig sa Herren til Moses, Aron og Mirjam: «Kom ut, dere tre, til Åpenbaringsteltet!» Og de tre kom ut. [Sal 76,10]
5Da kom Herren ned i skystøtten og sto i døren til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam. De gikk fram, begge to.
6Da sa Han: «Hør nå Mine ord. Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham.
7Slik er det ikke med Min tjener Moses. I hele Mitt hus er han trofast.
8Ansikt til ansikt taler Jeg med ham, ja tydelig, og ikke i gåter. Herrens skikkelse skuer han. Hvorfor fryktet dere ikke da for å tale imot Min tjener Moses?»
9Så ble Herrens vrede opptent mot dem, og Han gikk bort.
10Da skyen vek bort fra teltet, se, da ble Mirjam spedalsk, hvit som snø. Da snudde Aron seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.
11Så sa Aron til Moses: «Å, min herre! Jeg ber deg, legg ikke denne synden på oss! Det var i uforstand vi falt i denne synden.
12Jeg ber deg, la henne ikke være som en dødfødt, som har fått sitt kjøtt halvveis tært bort når han kommer ut av sin mors liv.»
13Da ropte Moses til Herren og sa: «Å Gud, jeg ber Deg, helbred henne!»
14Da sa Herren til Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke da ha skammet seg i sju dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i sju dager, så kan hun bli tatt tilbake igjen etterpå.»
15Så ble Mirjam holdt innestengt utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam ble tatt tilbake.
16Etter dette brøt folket opp fra Haserot og slo leir i Paranørkenen.