1Hele folket samlet seg som én mann på den åpne plassen foran Vannporten. De ba Esra, den skriftlærde, å komme med boken med Moses’ lov, den Herren hadde befalt Israel.
2På den første dagen i den sjuende måneden kom presten Esra med loven fram for forsamlingen av menn og kvinner, alle som kunne forstå det de hørte.
3Så leste han fra den rett foran den åpne plassen foran Vannporten, fra morgenen til midt på dagen, foran mennene og kvinnene alle som kunne forstå det. Hele folket lyttet oppmerksomt til Lovboken.
4Esra, den skriftlærde, sto på en plattform av tre som de hadde lagd for Ordet. Ved siden av ham, ved hans høyre side, sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Ma’aseja. Ved hans venstre side sto Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
5Esra åpnet boken mens hele folket så på, for han sto høyere enn alt folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6Esra lovet Herren, Den store Gud. Og hele folket svarte: «Amen, amen!», mens de løftet hendene. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
7Også Josva, Bani, Sjerebja, Jamin, Akkub, Sjabbetai, Hodia, Ma’aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan og Pelaja og levittene veiledet folket til å forstå loven. Folket ble stående på plassen sin.
8Så leste de klart og tydelig i boken, i Guds Lov. De forklarte og veiledet dem til å forstå det de leste.
9Nehemja, som var stattholder, og Esra, presten, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til hele folket: «Denne dagen er helliget for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke!» For hele folket gråt da de hørte ordene i loven.
10Han sa til dem: «Dere kan gå bort og spise det fete og drikke det søte, men send også retter til dem som det ikke er gjort noen ting i stand for. For denne dagen er helliget vår Herre. Sørg ikke, for gleden i Herren er deres styrke.»
11Levittene roet folket ned og sa: «Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke sørgmodige!»
12Hele folket gikk bort for å spise og drikke, for å sende matretter og for å holde en stor gledesfest. For de forsto de ordene som ble gjort kjent for dem.
13Familieoverhodene i hele folket samlet seg dagen etter hos Esra, den skriftlærde, sammen med prestene og levittene for å få mer forståelse av ordene i loven.
14I Loven som Herren hadde gitt ved Moses, fant de det skrevet at Israels barn skulle bo i løvhytter under høytiden i den sjuende måneden,
15og at de skulle forkynne og rope ut i alle byene sine og i Jerusalem: «Gå ut på fjellet og hent olivengrener, grener av oljetreet, grener av myrter, palmegrener og grener av løvtrær til å lage løvhytter av, slik det står skrevet.»
16Så gikk folket ut og hentet alt dette og lagde seg løvhytter. Hver av dem lagde dem på taket av huset sitt, eller på gårdsplassen eller i forgårdene til Guds hus og på den åpne plassen ved Vannporten og den åpne plassen ved Efraimporten.
17Hele forsamlingen av dem som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, lagde løvhytter på denne måten, og de bodde i løvhyttene. For helt fra Josva, Nuns sønns dager og helt til denne dagen hadde ikke Israels barn gjort dette. Det var en overveldende stor glede.
18Han fortsatte å lese høyt i Guds Lovbok, dag etter dag, helt fra den første dagen til den siste. De holdt høytid i sju dager. På den åttende dagen ble det holdt en hellig samling etter det som var foreskrevet.