1Ve den blodige byen! Den er full av løgn og røvet bytte. Den slutter aldri å ta bytte.
2Der høres lyden av svøpen og av larmende hjul, av galopperende hest og skranglende vogn.
3Hestfolkene jager fram med blinkende sverd og lynende spyd. Det er mange slagne, en haug av lik og ingen ende på døde kropper. De snubler over de døde.
4Dette skjer på grunn av alt horelivet til den forførende prostituerte, hun som hersket over og solgte folkeslag ved sitt horeliv og stammer ved sin trolldom.
5«Se, Jeg kommer imot deg», sier Hærskarenes Herre. «Jeg løfter din kjole opp over ditt ansikt. Jeg skal la folkeslagene se din nakenhet og kongerikene din skam.
6Jeg skal kaste avskyelig urenhet på deg, la deg bli foraktet og stille deg til skue.
7Det skal skje at hver den som ser deg, skal flykte fra deg og si: ‘Ninive er lagt øde! Hvem vil klage over henne?’ Hvor skal Jeg lete etter trøstere til deg?»
8Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Elven, som hadde vannene rundt seg, havet som festningsvoll, og havet som mur?
9Kusj og Egypt var hennes styrke, og den var grenseløs. Put og Libya var blant hennes hjelpere.
10Likevel ble hun ført bort, hun måtte dra i fangenskap. Hennes småbarn ble knust ved hvert gatehjørne. De kastet lodd om hennes fornemme menn, og alle hennes stormenn ble bundet med lenker.
11Også du skal bli drukken. Du skal gå i dekning. Også du skal søke tilflukt fra fienden.
12Alle dine festningsverker er som fikentrær med den første frukten. Hvis de blir ristet, faller de i munnen på den som spiser.
13Sannelig, ditt folk midt iblant deg er som kvinner. Portene til ditt land står vidåpne for dine fiender. Ild fortærer dine bommer.
14Dra opp vann til du beleires. Forsterk dine festningsverker! Gå ut i leiren og trå mørtelen! Grip teglsteinsformen!
15Der skal ilden fortære deg, og sverdet skal utrydde deg, spise deg opp som en gresshoppelarve. Gjør deg til mange som gresshoppelarven! Gjør deg til mange som gresshoppene!
16Du har gjort dine handelsmenn flere enn stjernene på himmelen. Gresshoppelarven kaster puppen av og flyr av sted.
17Dine stormenn er lik svermende gresshopper, og dine herskere som gresshoppesvermer, som slår seg ned i gjerdene på en kjølig dag. Når solen står opp, flykter de. Ingen vet hvor de er.
18Dine hyrder slumrer, Assurs konge. Dine fornemme menn har lagt seg ned. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.
19Det er ingen legedom for din skade, ditt sår er ulegelig. Alle som hører om deg, skal klappe i hendene. For hvem er vel den som ikke er blitt rammet av din stadige ondskap?