1Men du, Betlehem, Efrata – selv om du er liten til å være blant Judas tusener – fra deg skal Han utgå for Meg, Han som skal være Hersker over Israel. Hans utgang er fra eldgammel tid, fra evighets dager.
2Derfor skal Han overgi dem inntil den tiden da hun som skal føde, har født. Deretter skal resten av Hans brødre vende tilbake til Israels barn.»
3Han skal stå og være hyrde i Herrens styrke, i den høye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal Han være stor helt til jordens ender.
4Og Han skal være fred! Når Assur kommer inn i vårt land, og han går inn i våre borger, da skal vi reise opp mot ham sju hyrder, ja åtte menn som er fyrster.
5De skal herske over landet Assur med sverdet og Nimrods land ved inngangene. Slik skal han fri oss ut fra Assur, når han kommer inn i vårt land og trer innenfor vår grense.
6Da skal Jakobs rest være midt iblant mange folk, som dogg fra Herren, som regnskurer på gresset som ikke venter på noen og ikke håper på menneskenes barn.
7Jakobs rest skal være blant hedningfolkene, midt iblant mange folk, som en løve blant dyrene i skogen, en ung løve blant saueflokkene, som når han farer fram, tramper ned og river i stykker, og det er ingen som kan utfri.
8Din hånd skal være løftet mot dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
9«På den dagen skal det skje», sier Herren: «Jeg skal utrydde dine hester og ødelegge dine vogner.
10Jeg skal utrydde byene i ditt land og rive ned alle dine festningsverk.
11Jeg skal rive all trolldommen ut av din hånd, og du skal ikke lenger ha noen tegntydere hos deg.
12Jeg skal utrydde dine utskårne gudebilder og dine steinstøtter. Du skal ikke lenger tilbe dine henders verk.
13Jeg skal rive ned dine Asjerapæler som du har i din midte. Slik ødelegger Jeg dine byer.
14Jeg skal ta hevn i vrede og harme over de folkeslagene som ikke vil høre.»