1Deretter gikk Han om bord i båten, satte over og kom til sin egen by.
2Se, da førte de til Ham en lam mann som lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: «Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt.»
3Noen av de skriftlærde sa seg imellom: «Denne Mannen spotter Gud!»
4Men Jesus kjente tankene deres og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerte?
5For hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt’, eller: ‘Stå opp og gå?’
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – så sier Han til den lamme: «Stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus!»
7Og han sto opp og gikk til sitt hus.
8Da alt folket så dette, undret de seg og æret Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.
9Da Jesus gikk videre derfra, så Han en mann som satt i tollboden. Han het Matteus. Og Han sa til ham: «Følg Meg!» Så sto han opp og fulgte Ham.
10Det skjedde mens Jesus satt til bords i huset, og se, da kom mange tollere og syndere og satte seg sammen med Ham og disiplene Hans.
11Da fariseerne så det, sa de til disiplene Hans: «Hvorfor spiser deres Mester sammen med tollere og syndere?»
12Jesus hørte det og sa til dem: «De friske trenger ikke lege, bare de syke.
13Gå og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det Jeg har behag i og ikke offer. For Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
14Deretter kom Johannes’ disipler til Ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte, men disiplene Dine faster ikke?»
15«Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Men dager skal komme da brudgommen vil bli tatt fra dem, da skal de faste.
16Ingen setter et stykke nytt, ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For tøylappen vil rive i stykker plagget, og riften blir bare verre.
17En fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil skinnsekkene sprekke, vinen vil bli sølt bort, og skinnsekkene blir ødelagt. Men en fyller ny vin i nye skinnsekker, slik at begge deler blir bevart.»
18Mens Han talte alt dette til dem, se, da kom en forstander og kastet seg ned for Ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden Din på henne, og hun skal leve.»
19Da sto Jesus opp og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans.
21For hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet.»
22Jesus snudde seg, og da Han så henne, sa Han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme øyeblikk.
23Da Jesus kom til forstanderens hus og så fløytespillerne og den støyende mengden,
24sa Han til dem: «Gjør plass, for piken er ikke død, hun sover.» Og de bare lo av Ham.
25Men da folkemengden var sendt utenfor, gikk Han inn og tok henne ved hånden, og piken sto opp.
26Nyheten om dette spredte seg utover i hele landområdet der.
27Da Jesus gikk derfra, var det to blinde menn som fulgte Ham og ropte: «Davids Sønn, miskunn Deg over oss!»
28Da Han var kommet inn i huset, kom de blinde til Ham, og Jesus spurte dem: «Tror dere at Jeg makter å gjøre dette?» De sa til Ham: «Ja, Herre.»
29Så rørte Han ved øynene deres og sa: «La det skje med dere etter deres tro!»
30Og øynene deres ble åpnet. Men Jesus formante dem strengt: «Se til at ingen får vite om det!»
31Men da de hadde gått, spredte de nyheten om Ham i hele landområdet der.
32Da de var på vei ut, se, da førte de til Ham et menneske som var stum og demonbesatt.
33Etter at demonen var drevet ut, talte den stumme. Folkemengden undret seg og sa: «Slikt har aldri vært sett i Israel!»
34Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker Han driver demonene ut.»
35Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter blant folket.
36Men da Han så folkeskarene, ble Han grepet av dyp medlidenhet med dem, for de var utslitte, motløse og spredd omkring, som sauer uten hyrde.
37Da sa Han til disiplene sine: «Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få.
38Be derfor høstens Herre å drive ut arbeidere til sin høst.»