1Da kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:
2«Hvorfor bryter disiplene Dine de eldstes forskrifter? De vasker ikke hendene når de spiser brød.»
3Han svarte dem: «Hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?
4For Gud har befalt og sagt: ‘ Hedre din far og din mor. ’ og: ‘ Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.
5Men dere sier: ‘Den som sier til sin far eller mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Gud’,
6så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter.
7Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:
8‘ Dette folket kommer nær Meg med sin munns tale og ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg.
9Forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. ’»
10Da Han hadde kalt til seg folkemengden, sa Han til dem: «Hør og forstå:
11Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent. Men det som går ut av munnen, det gjør et menneske urent.»
12Da kom disiplene Hans og sa til Ham: «Vet Du at fariseerne tok anstøt da de hørte det Du sa?»
13Men Han svarte: «Hver plante som Min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med roten.
14La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, vil begge havne i grøften.»
15Da svarte Peter Ham: «Forklar denne lignelsen for oss!»
16Men Jesus sa: «Er også dere fortsatt uten forstand?
17Forstår dere ennå ikke at det som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen, kommer ut og blir kastet?
18Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og gjør et menneske urent.
19For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelser.
20Disse ting er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
21Deretter dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til distriktene ved Tyros og Sidon.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra dette området kom og ropte til Ham: «Herre, Davids Sønn, miskunn Deg over meg! Min datter plages svært av demonbesettelse.»
23Men Han svarte henne ikke et ord. Og disiplene Hans kom og ba Ham: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»
24Men Han svarte: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.»
25Da kom hun og tilba Ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26Men Han svarte: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»
27Da sa hun: «Ja, det er sant, Herre! Men de små hundene spiser likevel smulene som faller fra deres herrers bord.»
28Da svarte Jesus henne: «Kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil!» Og hennes datter var helbredet fra samme øyeblikk.
29Jesus dro så derfra, fortsatte langs Galileasjøen og gikk opp i fjellet og satte seg der.
30Da kom det store folkeskarer til Ham, og de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned ved Jesu føtter, og Han helbredet dem.
31Folkemengden ble forundret da de så de stumme tale, de vanføre bli helbredet, de lamme gå og de blinde se. Og de æret Israels Gud.
32Jesus kalte til seg disiplene sine og sa: «Jeg har dyp medlidenhet med folkemengden, for de har nå vært sammen med Meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for at de ikke skal bli helt utmattet på veien.»
33Da sa disiplene Hans til Ham: «Hvor kan vi få nok brød fra her i ørkenen til å mette en så stor folkeskare?»
34Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju, og noen få småfisker.»
35Så befalte Han folkemengden å sette seg på bakken.
36Han tok de sju brødene og fiskene og takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengden.
37Alle spiste og ble mette, og de stykkene som ble til overs, samlet de inn og fylte sju store kurver.
38De som hadde spist, var 4000 menn, foruten kvinner og barn.
39Og Han sendte folkemengden fra seg, gikk opp i båten og dro til området ved Magdala.