1På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten. Disiplene Hans var sultne og begynte å plukke kornaks og spise.
2Da fariseerne så det, sa de til Ham: «Se, disiplene Dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten!»
3Men Han svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var sammen med ham,
4hvordan de gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, som det ikke var tillatt verken for ham eller dem som var sammen med ham å spise, men bare for prestene?
5Eller har dere ikke lest i loven at prestene vanhelliger sabbaten i tempelet, og likevel er uten skyld?
6Likevel, Jeg sier dere: her er En som er større enn tempelet.
7Men hvis dere hadde forstått hva dette betyr: Barmhjertighet er det Jeg har behag i og ikke offer, ville dere ikke ha fordømt de skyldfrie.
8For Menneskesønnen er Herre også over sabbaten.»
9Da Han hadde dratt derfra, gikk Han inn i synagogen deres.
10Se, det var et menneske som hadde en vissen hånd. De spurte Ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» De spurte for å få noe å anklage Ham for.
11Da svarte Han dem: «Hvem blant dere er det som eier en sau, og ikke tar tak i den og løfter den opp hvis den faller i en grøft på sabbaten?
12Hvor mye mer verd er da ikke et menneske enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.»
13Så sa Han til dette mennesket: «Rekk ut hånden din!» Og han rakte den ut, og den ble god igjen og like frisk som den andre.
14Da gikk fariseerne ut og la en plan for hvordan de kunne få tatt livet av Ham.
15Men siden Jesus forsto dette, trakk Han seg tilbake derfra. En stor folkeskare fulgte Ham, og Han helbredet dem alle.
16Likevel formante Han dem og sa at de ikke skulle gjøre Ham kjent,
17slik at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten Jesaja, som sier:
18« Se! Min Tjener som Jeg har utvalgt, Min Elskede som Min sjel har velbehag i! Jeg vil legge Min Ånd på Ham, og Han skal forkynne rett for folkeslagene.
19Han skal ikke trette eller rope, heller ikke skal noen høre Hans røst på gatene.
20Et knekket rør skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slokke, før Han sender retten ut til seier.
21Og til Hans navn skal folkeslagene sette sin lit.»
22Da ble det ført til Ham en som var demonbesatt og som var blind og stum. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både kunne tale og se.
23Hele folkemengden ble forundret og sa: «Kanskje dette er Davids Sønn?»
24Da fariseerne hørte det, sa de: «Det er bare ved Beelsebub, demonenes hersker, Han driver ut demonene.»
25Men Jesus kjente tankene deres, og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående.
26Hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?
27Og hvis Jeg driver ut demoner ved Beelsebub, ved hvem er det da deres sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
28Men hvis Jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er sannelig Guds rike kommet til dere.
29Eller hvordan kan en gå inn i huset til den sterke og plyndre hans gods, hvis en ikke først binder den sterke? Da først kan en plyndre hans hus.
30Den som ikke er med Meg, er imot Meg, og den som ikke samler med Meg, sprer.
31Derfor sier Jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal de ikke bli tilgitt.
32Den som taler et ord mot Menneskesønnen, blir tilgitt. Men den som taler imot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne tidsalder eller i den kommende.
33Enten må dere holde treet for å være godt og frukten god, eller treet for å være dårlig og frukten dårlig. For et tre kjennes på frukten.
34Giftslangers avkom! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? For det hjertet flyter over av, det taler munnen.
35Et godt menneske henter fram gode ting av den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting av den onde skatten.
36Men Jeg sier dere at hvert unyttig ord menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag.
37For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»
38Da tok noen av de skriftlærde og fariseerne til orde og sa: «Mester, vi ønsker å se et tegn av Deg.»
39Men Han svarte dem: «En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonas tegn.
40For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41Menn fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er det som er større enn Jona.
42Dronningen fra Sør skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er det som er større enn Salomo.
43Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom tørre steder på leting etter hvile, og finner det ikke.
44Så sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra. Og når den kommer, finner den det tomt, feid og gjort i stand.
45Så går den og tar med seg sju andre ånder, mer onde enn den selv, og de drar inn og blir boende der. Den siste tilstanden til dette mennesket blir verre enn den første. Slik skal det også være med denne onde slekt.»
46Mens Han fremdeles talte til folkeskarene, se da sto Hans mor og søsken utenfor og ønsket å få snakke med Ham.
47Da var det en som sa til Ham: «Din mor og Dine søsken står utenfor og vil snakke med Deg.»
48Men Han svarte og sa til den som fortalte dette: «Hvem er Min mor, og hvem er Mine søsken?»
49Og Han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Her er Min mor og Mine søsken!
50For den som gjør Min himmelske Fars vilje, er Min bror og søster og mor.»