1Da samlet fariseerne og noen av de skriftlærde seg sammen om Ham. De var kommet fra Jerusalem.
2Da de så noen av disiplene Hans spise brød med urene, det vil si uvaskede hender, hadde de funnet noe å angripe.
3For fariseerne og alle jøder spiser ikke uten at de vasker hendene sine med en håndfull vann, dette for å overholde forskriften fra de gamle.
4Når de kommer fra torget, spiser de ikke uten at de vasker seg. Det er også mange andre bud de har overtatt og holder, slik som det å vaske beger, øser, kobberkar og benker.
5Da spurte fariseerne og de skriftlærde Ham: «Hvorfor følger ikke disiplene Dine forskriften fra de gamle, men spiser brød med uvaskede hender?»
6Han svarte: «Rett profeterte Jesaja om dere hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg.
7Forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære.
8For dere setter Guds bud til side og holder fast på menneskers forskrifter – slik som vasking av øser og beger, og mange andre slike ting gjør dere.»
9Han sa til dem: «Altfor lettvint forkaster dere Guds bud, for at dere kan holde fast på deres egne forskrifter.
10For Moses sa: ‘ Hedre din far og din mor,’ og: ‘ Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.
11Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban – det vil si: en gave til Gud –
12da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor.
13Dere setter Guds Ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere.»
14Da Han hadde kalt hele folkemengden til seg, sa Han til dem: «Hør på Meg, alle sammen, og forstå:
15Det er ingenting som kommer inn i et menneske utenfra, som kan gjøre ham uren. Men det som går ut av ham, er det som gjør mennesket urent.
16Hvis noen har ører å høre med, la ham høre!»
17Da Han var kommet inn i et hus og var borte fra folkemengden, kom Hans disipler og spurte Ham om lignelsen.
18Så sa Han til dem: «Er også dere like uforstandige? Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i et menneske utenfra, ikke kan gjøre ham uren?
19For det kommer ikke inn i hans hjerte, men går ned i magen, og det blir borte. Slik blir all mat renset.»
20Og Han sa: «Det som kommer ut av mennesket, er det som gjør mennesket urent.
21For innenfra, ut fra menneskenes hjerte, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, hor, mord,
22tyverier, griskhet, ondskap, svik, utukt, misunnelse, bespottelse, stolthet og dårskap.
23All denne ondskapen kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
24Så dro Han derfra til områdene ved Tyros og Sidon, og Han gikk inn i et hus. Han ønsket ikke at noen skulle vite det, men Han kunne ikke holdes skjult.
25En kvinne med en ung datter som var besatt av en uren ånd, hørte om Ham, og hun kom og falt ned for føttene Hans.
26Kvinnen var hellensk, syrofønikisk av fødsel, og hun tryglet Ham om å drive demonen ut av datteren.
27Men Jesus sa til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»
28Hun svarte: «Ja, Herre, men selv de små hundene under bordet spiser av barnas smuler.»
29Da sa Han til henne: «Siden du svarte slik, gå du bare av sted! Demonen har forlatt datteren din.»
30Da hun kom hjem til sitt hus, oppdaget hun at demonen var borte, og at datteren hennes lå på sengen.
31Igjen dro Han fra området ved Tyros og Sidon. Han gikk midt gjennom området ved Dekapolis til Galileasjøen.
32Da kom de til Ham med en som både var døv og hadde talefeil. De bønnfalt Ham om å legge hånden sin på ham.
33Han tok ham til side fra folkemengden og stakk fingrene i ørene hans. Så spyttet Han og rørte ved tungen hans.
34Og mens Han så opp mot himmelen, sukket Han og sa til ham: «Effata!» Det betyr: «Bli åpnet!»
35Straks ble ørene hans åpnet, tungebåndet hans ble løst, og han talte rent.
36Så befalte Han dem at de ikke skulle fortelle det til noen. Men jo mer Han befalte dem det, dess mer gjorde de det kjent.
37De var svært forundret og sa: «Han har gjort alle ting vel. Han gjør det slik at både de døve hører og de stumme taler.»