1Han begynte igjen å undervise der ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om Ham, så Han måtte gå om bord i en båt som lå på vannet og sette seg i den. Hele folkemengden som var på land, vendte seg mot sjøen.
2Han underviste dem mye i lignelser, og la fram sin lære for dem:
3«Hør! En såmann gikk ut for å så.
4Det hendte da han sådde, at noe av såkornet falt ved veien. Og himmelens fugler kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord. Det spirte snart, siden det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe annet falt blant torner. Og tornene vokste opp og kvalte det, og det ga ingen avling.
8Men noe falt i god jord. Det spirte, vokste og ga frukt: noe 30 ganger det som ble sådd, noe 60 og noe 100.»
9Og Han sa til dem: «Den som har ører å høre med, la ham høre!»
10Da Han var alene, kom de som var i Hans følge, sammen med de tolv, og spurte Ham om lignelsen.
11Og Han sa til dem: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmelighet. Men til dem som er utenfor, kommer alt i lignelser,
12for at når de ser, ser de, men skjelner ikke, og når de hører, hører de, men forstår ikke, for at de ikke skal omvende seg og deres synder bli dem tilgitt. »
13Han sa til dem: « Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle de andre lignelsene?
14Såmannen sår ordet.
15Og disse er de ved veien hvor Ordet blir sådd: Når de hører, kommer Satan straks og tar bort Ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn. Når de hører Ordet, tar de straks imot det med glede.
17Men de har ingen rot i seg, derfor holder de bare ut en tid. Når det senere kommer trengsel og forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.
18Andre er de som blir sådd blant torner: De er slike som hører Ordet,
19men denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler Ordet, og det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører Ordet, tar imot det og bærer frukt: noen 30, noen 60 og noen 100 ganger det som ble sådd.»
21Han sa til dem: «Blir vel et lys hentet for å settes under et kar eller en seng? Blir det ikke satt i en lysestake?
22For ingenting er skjult, som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe holdt hemmelig, uten at det skal komme fram i lyset.
23Om noen har ører å høre med, la ham høre!»
24Så sa Han til dem: «Vær forsiktige med hva dere hører. Det samme mål dere bruker, skal det også måles opp med for dere, og til dere som hører, skal det bli gitt mer.
25For den som har, han skal gis mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
26Han sa: «Guds rike er som når en mann skal så såkornet i jorden.
27Han sover om natten og er oppe om dagen. Såkornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det går til.
28For jorden gir avling av seg selv: først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
29Når kornet blir modent, svinger han straks sigden, for høsten er kommet.»
30Så sa Han: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke for å forklare det?
31Det er som sennepsfrøet, som er mindre enn alle andre frø på jorden når det blir sådd i jorden.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster. Store grener skyter ut, slik at fuglene i luften kan bygge reir i skyggen av det.»
33I mange slike lignelser talte Han Ordet til dem, alt etter det de var i stand til å høre.
34Han talte ikke til dem uten å bruke lignelser. Når Han var alene med disiplene sine, forklarte Han dem alt.
35Samme dag, da det var blitt kveld, sier Han til dem: «La oss dra over til den andre siden!»
36De forlot da folkemengden og tok Ham med i båten slik Han var. Også andre små båter var med Ham.
37Det blåste opp til kraftig uvær, og bølgene slo inn i båten så den var i ferd med å fylles.
38Han lå bak i båten og sov med hodet på en pute. De vekket Ham og sa til Ham: «Mester, bryr Du Deg ikke om at vi går under?»
39Da sto Han opp, truet vinden og sa til sjøen: «Hold fred, vær stille!» Og vinden la seg, og det ble en mektig stillhet.
40Men Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ikke tro?»
41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem kan Denne være, siden til og med vinden og sjøen adlyder Ham?»