Luke 14— BGO

¹På en sabbat kom Jesus inn i huset til en av fariseernes øverste ledere for å spise brød. Og de passet nøye på Ham.

²Se, det var et menneske foran Ham, som hadde mye vann i kroppen.

³Jesus begynte da å tale til de lovlærde og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?»

⁴Men de tidde. Og Han rørte ved ham, helbredet ham og lot ham gå.

⁵Så svarte Han dem og sa: «Hvem av dere som har et esel eller en okse som har falt i en brønn, ville ikke dra den opp med det samme, selv om det var på sabbaten?»

⁶De var ikke i stand til å svare Ham på dette.

⁷Da Jesus la merke til hvordan de innbudte gjestene valgte de beste plassene, fortalte Han dem en lignelse:

⁸«Når du blir innbudt av noen til bryllupsfest, skal du ikke sette deg på den beste plassen. Kanskje har verten innbudt en som er gjevere enn du.

⁹Da kommer han som har innbudt både deg og den andre, og sier til deg: ‘Gi plassen til denne mannen!’ Med skam må du da sette deg på den nederste plassen.

¹⁰Men når du blir innbudt, skal du gå og sette deg på den nederste plassen. Når han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: ‘Venn, flytt deg høyere opp!’ Da vil du få ære i nærvær av dem som sitter til bords med deg.

¹¹For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»

¹²Han sa også til ham som hadde innbudt Ham: «Når du innbyr til middag eller et kveldsmåltid, så be ikke vennene, brødrene, slektningene eller de rike naboene dine, for at de ikke skal innby deg igjen, og du får gjengjeld.

¹³Men når du holder et gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme og blinde.

¹⁴Og du skal være salig, for de kan ikke gi deg noe tilbake. Men du skal få gjengjeld i de rettferdiges oppstandelse.»

¹⁵Da nå en av dem som satt til bords med Ham, hørte dette, sa han til Ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!»

¹⁶Da svarte Han: «Et menneske holdt et stort festmåltid og innbød mange.

¹⁷Da tiden for festmåltidet kom, sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var innbudt: ‘Kom, for nå er alt gjort ferdig.’

¹⁸Men hver og en av dem begynte å unnskylde seg. Den første sa: ‘Jeg har kjøpt et stykke jord, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’

¹⁹En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går nå for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’

²⁰Enda en annen sa: ‘Jeg har tatt en kvinne til ekte, og derfor kan jeg ikke komme.’

²¹Tjeneren kom da tilbake og fortalte alt dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: ‘Gå i hast ut på byens store og små gater, og før inn hit de fattige, vanføre, lamme og blinde.’

²²Tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det rom.’

²³Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og ved gjerdene, og overtal folket til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.

²⁴For jeg sier dere at ingen av de mennene som var innbudt, skal få ta del i festmåltidet mitt.’»

²⁵Store folkemengder fulgte nå med Ham. Han vendte seg til dem og sa:

²⁶«Hvis noen kommer til Meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være Min disippel.

²⁷Den som ikke bærer sitt kors og følger etter Meg, kan ikke være Min disippel.

²⁸For hvem av dere som tenker på å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner ut kostnaden, om han har nok til å fullføre?

²⁹For har han lagt grunnvollen uten å være i stand til å fullføre det, vil alle som ser det, begynne å spotte ham.

³⁰De vil si: ‘Dette mennesket begynte å bygge, men han var ikke i stand til å fullføre.’

³¹Eller hvilken konge som skal gå til krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og holder rådslagning om han med sine 10 000 mann er i stand til å møte ham som kommer imot ham med 20 000?

³²Hvis ikke sender han en delegasjon og spør etter fredsbetingelsene mens den andre ennå er langt unna.

³³På samme måte er det med hver og en av dere: Den som ikke oppgir alt han har, kan ikke være Min disippel.

³⁴Saltet er nyttig, men hvis saltet har mistet sin kraft, hvordan skal det da bli salt igjen?

³⁵Det duger verken til jorden eller til gjødselhaugen, men de kaster det ut. Den som har ører å høre med, han må høre!»