1Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise dere noe utskåret bilde eller noen steinstøtte, ikke sette opp noe steinbilde i deres land, så dere faller ned for det. For Jeg er Herren deres Gud.
2Dere skal holde Mine sabbater og vise ærefrykt for Min helligdom. Jeg er Herren.
3Hvis dere følger Mine lover og tar dere i vare og holder Mine bud,
4skal Jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og trærne på marken skal gi sin frukt.
5For dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare helt til såtiden. Dere skal få spise deres brød og mettes. Dere skal bo trygt i deres land.
6Jeg vil gi fred i landet, og dere kan legge dere til hvile uten at noen skremmer dere. Jeg vil drive de stygge villdyrene bort fra landet, og sverdet skal ikke fare gjennom deres land.
7Dere skal jage deres fiender på flukt, like foran dere skal de falle for sverdet.
8Fem av dere skal jage 100, og 100 av dere skal jage 10 000 på flukt. Like foran dere skal deres fiender falle for sverdet.
9For Jeg vil vende Mitt ansikt til dere og gjøre dere fruktbare, gjøre dere tallrike og stadfeste Min pakt med dere.
10Dere skal spise av den gamle avlingen helt til dere må bære den ut for å få plass til den nye.
11Jeg vil sette Mitt tabernakel midt iblant dere, og Min sjel skal ikke ha avsky for dere.
12Jeg vil vandre midt blant dere, og Jeg skal være deres Gud, og dere skal være Mitt folk.
13Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, så dere ikke skulle være deres slaver. Båndene på deres åk har Jeg brutt i stykker og latt dere gå rakrygget.
14Men hvis dere ikke lyder Meg og ikke gjør etter alle disse budene,
15og hvis dere forkaster Mine lover, eller deres sjel avskyr Mine dommer, så dere ikke gjør etter alle Mine bud, men bryter Min pakt,
16da skal Jeg gjøre dette med dere: Jeg vil la angst komme over dere, tærende sykdom og feber, så øynene slokner og sjelen tynes ut. Forgjeves skal dere så deres såkorn, for det spises opp av deres fiender.
17Jeg vil vende Mitt ansikt imot dere, og dere skal bli slått av deres fiender. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv når ingen forfølger dere.
18Hvis dere likevel ikke lyder Meg etter alt dette, vil Jeg tukte dere sju ganger mer for deres synder.
19Jeg vil bryte i stykker stoltheten over deres egen styrke. Himmelen over dere gjør Jeg som jern og jorden under dere som bronse.
20Forgjeves skal dere bruke opp kreftene deres, for deres land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
21Hvis dere stadig går Meg imot og ikke er villige til å lyde Meg, skal Jeg legge sju ganger flere plager på dere for deres synder.
22Jeg skal sende ville dyr inn blant dere, og de skal røve fra dere barna deres, ødelegge buskapen deres og gjøre dere få. Og landeveiene skal legges øde hos dere.
23Hvis dere ikke ved alt dette lar dere tukte av Meg, men stadig går Meg imot,
24da skal Jeg, ja, Jeg skal gå dere imot, og Jeg skal slå dere sju ganger mer for deres synder.
25Jeg skal føre sverd imot dere, et sverd som skal hevne paktsbruddet. Når dere er samlet i deres byer, skal Jeg sende pest iblant dere. Og dere skal bli overgitt i fiendens hånd.
26Når Jeg ødelegger brødforsyningen, skal ti kvinner bake brød for dere i én ovn, og de skal hente brødet tilbake til dere etter vekt, og dere skal spise det uten å bli mette.
27Hvis dere etter alt dette ikke lyder Meg, men stadig går Meg imot,
28da skal Jeg gå dere imot i harme. Og Jeg, ja, Jeg skal tukte dere sju ganger mer for deres synder.
29Dere kommer til å spise kjøttet av deres sønner, og kjøttet av deres døtre må dere spise.
30Jeg skal ødelegge deres offerhauger, hogge ned deres røkelsesaltere, og kaste likene deres på ruinene av deres døde avguder. Og Min sjel skal ha avsky for dere.
31Jeg skal legge deres byer i ruiner og deres helligdommer øde. Og Jeg vil ikke kjenne deres velbehagelige dufter.
32Jeg skal legge landet øde, så deres fiender som bor der, skal forskrekkes over det.
33Jeg skal spre dere blant hedningfolkene og komme etter dere med draget sverd. Deres land skal bli øde, og deres byer skal bli ruiner.
34Da skal landet nyte sine sabbater så lenge det ligger øde og dere er i fiendenes land. Landet skal hvile og nyte sine sabbater.
35Så lenge det ligger øde, skal det hvile, siden det ikke fikk hvile på deres sabbater, da dere bodde der.
36Den av dere som blir tilbake, skal Jeg gi frykt i hjertet, der i deres fienders land. Selv lyden av raslende løv skal drive dem på flukt. De skal flykte som når en flykter fra sverdet, og de skal falle, enda ingen forfølger dem.
37De skal snuble over hverandre, slik en kan snuble for sverdets egg, enda ingen forfølger dem. Dere skal ikke klare å bli stående for deres fienders ansikt.
38Dere skal gå fortapt blant folkeslagene, og deres fienders land skal fortære dere.
39De av dere som blir tilbake, skal råtne i sine egne misgjerninger der i deres fienders land. Også på grunn av sine fedres misgjerninger, som henger ved dem, skal de råtne bort.
40Men dersom de bekjenner sine misgjerninger og sine fedres misgjerninger, sammen med den utroskap de har vist Meg, og bekjenner at de også har stått Meg imot
41– derfor sto også Jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land – slik at deres uomskårne hjerte blir ydmyket og de erkjenner sin skyld,
42da skal Jeg minnes Min pakt med Jakob, og Min pakt med Isak og Min pakt med Abraham skal Jeg minnes. Også landet skal Jeg minnes.
43Men først skal landet ligge forlatt av dem, og det skal få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem. De skal erkjenne sin skyld, fordi, ja fordi de forkastet Mine dommer, og deres sjel hadde avsky for Mine lover.
44Men til tross for alt dette, mens de er der i sine fienders land, skal Jeg ikke forkaste dem og ikke ha avsky for dem, så Jeg gjør ende på dem og bryter Min pakt med dem. For Jeg er Herren deres Gud.
45Men for deres skyld skal Jeg minnes pakten med deres forfedre, som Jeg førte ut av landet Egypt foran øynene på folkeslagene, for at Jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren.»
46Dette er de ordningene, de dommene og de lovene som Herren fastsatte mellom seg selv og Israels barn på Sinaifjellet, ved Moses’ hånd.