Judges 7
1 Jerubba’al, det vil si Gideon, og alt folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harodkilden, slik at leiren til midjanittene ble liggende på nordsiden av dem, ved Morehøyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: «Det folket du har med deg, er altfor mange til at Jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Skjer det, vil Israel gi seg selv ære i stedet for å gi ære til Meg. Da vil de si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’
3 Derfor skal du nå rope ut så folket hører det, og si: Den som frykter og er redd, kan få vende tilbake og straks forlate Gileadfjellet.» Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4 Men Herren sa til Gideon: «Folket er fremdeles altfor stort. Ta dem med ned til vannet, så skal Jeg sile dem ut for deg der. Da skal det skje, når Jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, så skal han gå med deg, og når Jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, så skal han ikke gå.»
5 Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: «Hver den som lepjer vannet i seg med tungen, slik en hund lepjer, skal du holde for seg selv. Det samme skal du gjøre med hver den som legger seg ned på knærne for å drikke.»
6 Tallet på dem som lepjet ved å sette hånden for munnen, var 300 menn. Men alle de andre av folket la seg på kne for å drikke av vannet.
7 Da sa Herren til Gideon: «Ved de 300 mennene som lepjet, skal Jeg frelse dere, og Jeg skal overgi midjanittene i din hånd. Men la alle de andre gå, hver mann til sitt eget sted.»
8 Så tok folket forsyningene og basunene i hendene sine. Alle de andre av Israel sendte han av sted, hver mann til sitt telt, og han holdt de 300 mennene igjen hos seg. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9 Samme natt sa Herren til ham: «Stå opp og gå ned til leiren, for Jeg har overgitt den i din hånd.
10 Men hvis du frykter for å gå ned, skal du gå ned til leiren sammen med din tjener Pura.
11 Du skal høre etter hva de sier. Da skal hendene dine bli styrket så du våger å gå ned mot leiren.» Sammen med sin tjener Pura gikk han så ned til utposten av de bevæpnede mennene i leiren.
12 Midjanittene, amalekittene og alt folket fra Østen lå i dalen så tallrike som gresshopper. Kamelene deres kunne ikke telles; i antall var de som sanden på havets strand.
13 Da Gideon hadde kommet, var det en mann som fortalte en drøm til vennen sin. Han sa: «Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Det kom til et telt og traff det, så det falt ned, og teltet ramlet fullstendig sammen.»
14 Da svarte vennen hans og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn Gideons sverd, han som er Joasjs sønn, en mann fra Israel! Gud har overgitt Midjan og hele leiren i hans hånd.»
15 Da Gideon hørte meldingen om drømmen og tolkningen av den, falt han ned og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Bryt opp, for Herren har overgitt Midjans leir i deres hånd.»
16 Så delte han de 300 mennene inn i tre tropper, og hver mann ga han en basun i hånden, sammen med tomme krukker og fakler inne i krukkene.
17 Han sa til dem: «Se på meg og gjør på samme måten. Se nøye etter! Når dere kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18 Når jeg blåser i basunen, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i basunene rundt hele leiren. Så skal dere rope: For Herren og for Gideon!»
19 Så kom Gideon og de 100 mennene som var med ham, til utkanten av leiren da mellomvakten begynte, da de nettopp hadde satt ut vaktene. De blåste i basunene og knuste krukkene som de hadde i hendene.
20 Så blåste de tre flokkene i basunene og knuste krukkene – de holdt faklene i venstre hånd og basunene i høyre hånd, så de kunne blåse i dem – og de ropte: «For Herren og for Gideon!»
21 Hver mann ble stående på sin plass rundt i hele leiren. Og hele hæren løp hit og dit, ropte og flyktet av sted.
22 Da de 300 blåste i basunene, lot Herren alle i leiren rette sverdet mot hverandre. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta, mot Serera, helt til grensen mot Abel-Mehola, ved Tabbat.
23 Israels menn samlet seg fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.
24 Så sendte Gideon budbærere ut over hele Efraims fjelland og sa: «Kom ned mot midjanittene og ta fra dem vanningsplassene helt til Bet-Bara og Jordan.» Hver mann i Efraim ble samlet, og de tok vanningsplassene helt til Bet-Bara og Jordan.
25 Midjanittenes to fyrster, Oreb og Se’eb, tok de til fange. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. De forfulgte Midjan, og hodene av Oreb og Se’eb tok de med til Gideon på den andre siden av Jordan.