1Hele menigheten av Israels barn samlet seg i Sjilo og satte opp Åpenbaringsteltet der. Landet var blitt overtatt rett foran dem.
2Men det var sju stammer igjen av Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arvedel.
3Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å dra inn og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
4Ta ut blant dere tre menn for hver stamme, og jeg skal sende dem av sted. De skal gjøre seg klare og gå gjennom landet, de skal beskrive det til bruk ved oppdelingen av arven deres og komme tilbake til meg.
5De skal dele det inn i sju deler. Juda skal bli værende i sitt landområde i sør, og Josefs hus skal bli værende i sitt landområde i nord.
6Derfor skal dere beskrive de sju delene av landet og komme hit til meg med beskrivelsen, så jeg kan kaste lodd for dere her for Herren vår Guds ansikt.
7Men levittene har ingen del blant dere, for Herrens prestedømme er deres arv. Og Gad, Ruben og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv på den andre siden av Jordan, i øst, som Herrens tjener Moses ga dem.»
8Så brøt mennene opp og gikk av sted. Josva befalte dem som gikk for å beskrive landet, og sa: «Gå av sted, dra gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så jeg kan kaste lodd for dere her for Herrens ansikt i Sjilo.»
9Så gikk mennene av sted. De dro gjennom landet og beskrev det i en bok, inndelt i sju deler etter hver by. Og de kom til Josva ved leiren i Sjilo.
10Så kastet Josva lodd for dem i Sjilo for Herrens ansikt, og der delte Josva landet opp for Israels barn, ut fra stammeoppdelingen deres.
11Først falt loddet for Benjamins barns stamme slekt for slekt, og landområdet som ble deres arvedel, lå mellom Judas barn og Josefs barn.
12Grensen på nordsiden begynte ved Jordan, og grensen gikk opp til fjellsiden ved Jeriko mot nord og fortsatte opp gjennom fjellene vestover. Den endte ved Bet-Avenørkenen.
13Grensen gikk derfra mot Lus, langs skråningen ved Lus, som er Betel, og sørover. Og grensen gikk nedover til Atrot-Addar, like ved høyden som ligger på sørsiden av Nedre Bet-Horon.
14Deretter strakte grensen seg rundt på vestsiden mot sør, fra høyden som ligger foran Bet-Horon og sørover. Og den sluttet ved Kirjat-Ba’al, som er Kirjat-Jearim, en av byene til Judas barn. Dette var vestsiden.
15Sørsiden begynte ved enden av Kirjat-Jearim, og grensen strakte seg mot vest og gikk ut til vannkilden ved Neftoah.
16Så kom grensen ned til enden av fjellet som ligger foran Ben-Hinnomdalen, som er i Refa’imdalen på nordsiden, fortsatte ned mot Hinnomdalen langs den sørlige skråningen av Jebusittbyen og videre ned til En-Rogel.
17Og den gikk rundt fra nord, ut til En-Sjemesj og strakte seg mot Gelilot, som ligger foran oppstigningen til Adummim, og så ned til den steinen som har fått navn etter Bohan, Rubens sønn.
18Deretter gikk den mot nordsiden av Bet-Ha’araba og ned til Ha’araba.
19Og grensen gikk videre til nordsiden av Bet-Hogla. Så endte grensen ved nordbukten av Saltsjøen, ved sørenden av Jordan. Dette var grensen mot sør.
20Jordan var grensen mot østsiden. Dette var Benjamins barns arvedel, etter grensene hele veien rundt, slekt for slekt.
21Byene som tilfalt stammen av Benjamins barn, slekt for slekt, var Jeriko, Bet-Hogla, Emek-Kesis,
22Bet-Ha’araba, Semarajim, Betel,
23Ha’avvim, Happara, Ofra,
24Kefar-Ha’ammoni, Haofni og Geba, altså tolv byer med landsbyene som hørte til.
25Dessuten var det Gibeon, Rama, Be’erot,
26Mispe, Hakkefira, Hammosa,
27Rekem, Jirpe’el, Tarala,
28Sela, Haelef, Jebus, som er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim, altså 14 byer med landsbyene som hørte til. Dette var arven til Benjamins barn, slekt for slekt.