1Men Jesus gikk ut til Oljeberget.
2Tidlig om morgenen kom Han igjen inn i tempelet, og alt folket kom til Ham. Og Han satte seg ned og lærte dem.
3Da kom de skriftlærde og fariseerne til Ham med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Da de hadde ført henne fram midt imellom dem,
4sa de til Ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
5I loven har Moses befalt oss at slike skal steines. Men hva sier Du?»
6Dette sa de for å prøve Ham, så de kunne få noe å anklage Ham for. Men Jesus bøyde seg og skrev på jorden med fingeren, som om Han ikke hørte.
7Men da de fortsatte å spørre Ham, rettet Han seg opp og sa til dem: «Den syndfrie blant dere kan være den første til å kaste stein på henne.»
8På nytt bøyde Han seg ned og skrev på jorden.
9De som hørte dette, ble dømt av sin samvittighet og gikk bort, én etter én, de eldste først, så alle de andre. Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto midt på plassen.
10Da Jesus hadde reist seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: «Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?»
11Hun svarte: «Ikke én, Herre.» Jesus sa til henne: «Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer! »
12Da talte Jesus på nytt til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
13Da sa fariseerne til Ham: «Du vitner om Deg selv. Ditt vitnesbyrd er ikke sant.»
14Jesus svarte dem: «Selv om Jeg vitner om Meg selv, er Mitt vitnesbyrd sant, for Jeg vet hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går. Men dere vet ikke hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går.
15Dere dømmer etter det ytre. Jeg dømmer ingen.
16Men hvis Jeg dømmer, er Min dom sann. For Jeg er ikke alene om den, men Jeg er sammen med Far som sendte Meg.
17Det står også skrevet i loven deres at to menneskers vitnesbyrd er sant.
18Jeg er Den som vitner om Meg selv, og Far som sendte Meg, vitner om Meg.»
19Da sa de til Ham: «Hvor er Din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken Meg eller Min Far. Hvis dere hadde kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far.»
20Disse ord talte Jesus ved tempelkisten mens Han underviste i tempelet. Ingen la hånd på Ham, for timen Hans var ennå ikke kommet.
21Da sa Jesus til dem igjen: «Jeg går bort, og dere skal lete etter Meg, og dere skal dø i deres synd. Dit Jeg går, kan dere ikke komme.»
22Så sa jødene: «Kommer Han til å ta livet av seg siden Han sier: Dit Jeg går, kan dere ikke komme?»
23Han sa til dem: «Dere er nedenfra. Jeg er ovenfra. Dere er av denne verden. Jeg er ikke av denne verden.
24Derfor sa Jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at Jeg er Den Jeg er, skal dere dø i deres synder.»
25Da sa de til Ham: «Hvem er Du?» Jesus sa til dem: «Akkurat det Jeg har sagt dere fra begynnelsen.
26Jeg har mye å si og å dømme om dere. Men Han som sendte Meg, er sannferdig. Jeg taler til verden alt det Jeg har hørt fra Ham.»
27De forsto ikke at Han talte til dem om Far.
28Så sa Jesus til dem: «Når dere opphøyer Menneskesønnen, da skal dere vite at Jeg er Den Jeg er, og at Jeg ikke gjør noe av Meg selv. Men Jeg taler alt slik som Min Far lærte Meg.
29Han som sendte Meg, er med Meg. Min Far har ikke latt Meg bli igjen alene, for Jeg gjør alltid det som behager Ham.»
30Da Han talte disse ord, var det mange som kom til tro på Ham.
31Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: «Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler.
32Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33De svarte Ham: «Vi er Abrahams slekt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan Du si: Dere skal bli fri?»
34Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd, er syndens slave.
35Slaven blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.
36Hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.»
37«Jeg vet at dere er av Abrahams slekt, men dere søker å drepe Meg fordi Mitt Ord ikke har noe rom hos dere.
38Jeg taler det Jeg har sett hos Min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.»
39De svarte Ham: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger.
40Men nå forsøker dere å drepe Meg, et Menneske som har fortalt dere sannheten Jeg har hørt fra Gud. Abraham gjorde ikke slikt.
41Dere gjør deres fars gjerninger.» Da sa de til Ham: «Vi er ikke født i hor. Vi har én Far – Gud.»
42Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, hadde dere elsket Meg, for Jeg er utgått fra Gud og kommet hit. Jeg er heller ikke kommet av Meg selv, men Han sendte Meg.
43Hvorfor forstår dere ikke Min tale? Fordi dere ikke er i stand til å høre Mitt Ord.
44Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen av og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45Men fordi Jeg taler sannheten, tror dere Meg ikke.
46Hvem av dere kan overbevise Meg om synd? Hvis Jeg sier sannheten, hvorfor tror dere Meg ikke?
47Den som er av Gud, hører Guds Ord. Dere hører ikke fordi dere ikke er av Gud.»
48Da sa jødene til Ham: «Sier vi ikke med rette at Du er en samaritan og besatt av en demon?»
49Jesus svarte: «Jeg har ingen demon. Men Jeg ærer Min Far, og dere vanærer Meg.
50Jeg søker ikke Min egen ære. Det er En som søker den og dømmer.
51Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet se døden.»
52Da sa jødene til Ham: «Nå vet vi at Du har en demon! Abraham er død og det samme er profetene, og Du sier: ‘ Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet smake døden.’
53Er Du større enn vår far Abraham, som er død? Også profetene er døde. Hvem er det Du utgir Deg for å være?»
54Jesus svarte: «Hvis Jeg ærer Meg selv, er Min ære ingenting. Det er Min Far som ærer Meg, Han dere omtaler som deres Gud.
55Likevel har dere ikke kjent Ham, men Jeg kjenner Ham. Hvis Jeg sier: Jeg kjenner Ham ikke, er Jeg en løgner som dere. Men Jeg kjenner Ham og holder Hans Ord.
56Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg.»
57Da sa jødene til Ham: «Du er ennå ikke 50 år og har sett Abraham?»
58Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.»
59Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.