1Deretter dro Jesus over Galileasjøen, også kalt Tiberiassjøen.
2Han ble fulgt av en stor folkemengde, fordi de så tegnene Han gjorde på de syke.
3Jesus gikk opp i fjellet, og der satte Han seg sammen med disiplene.
4Påsken, jødenes høytid, var nær.
5Da Jesus løftet øynene og fikk øye på en stor folkemengde som kom imot Ham, sier Han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?»
6Dette sa Han for å prøve ham, for Han visste selv hva Han ville gjøre.
7Filip svarte Ham: «Brød for 200 denarer er ikke nok så hver enkelt av dem kan få et lite stykke.»
8En av disiplene Hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham:
9«Det er en liten gutt her som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?»
10Da sa Jesus: «Få folket til å sette seg ned!» Det var mye gress på stedet og mennene satte seg i et antall på omkring 5000.
11Jesus tok brødene, og da Han hadde bedt takkebønnen, delte Han dem ut til disiplene, og disiplene ga til dem som hadde satt seg ned. På samme måte av småfiskene, så mye de ville ha.
12Da alle var blitt mette, sier Han til disiplene sine: «Samle inn stykkene som er igjen, så ingenting går til spille.»
13Da samlet de inn alt og fylte tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem som hadde spist av de fem byggbrødene.
14Etter at de hadde sett det tegnet Jesus gjorde, sa disse menneskene: «Han er i sannhet Profeten, Han som skal komme til verden.»
15Jesus visste at det var like før de ville komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge. Derfor dro Han tilbake til fjellet for å være helt for seg selv.
16Da kvelden kom, gikk disiplene Hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18Sjøen begynte å gå høyt fordi det blåste en kraftig vind.
19Da de hadde rodd omkring 25 eller 30 stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.
20Men Han sier til dem: «Det er Jeg. Frykt ikke!»
21De ville da ta Ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22Dagen etter så folket som sto på den andre siden av sjøen, at det ikke var noen annen båt der. Det var bare den ene båten, og Jesus hadde ikke gått om bord i den sammen med disiplene. Disiplene hadde dratt av gårde alene.
23Det kom imidlertid andre båter fra Tiberias, nær det stedet hvor de spiste brød etter at Herren hadde bedt takkebønnen,
24da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene Hans, gikk også de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
25Da de fant Ham på den andre siden av sjøen, sa de til Ham: «Rabbi, når kom Du hit?»
26Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Dere leter etter Meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Far har satt sitt segl på Ham.»
28Da sa de til Ham: «Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?»
29Jesus svarte dem: «Dette er Guds gjerning: Tro på Ham Gud har sendt.»
30Derfor sa de til Ham: «Hvilket tegn gjør så Du, så vi kan se det og tro Deg? Hva er det Du gjør?
31Våre fedre spiste manna i ørkenen. Som det står skrevet: Han ga dem brød fra Himmelen å ete. »
32Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra Himmelen, men Min Far gir dere det sanne brød fra Himmelen.
33For Guds brød er Han som kommer ned fra Himmelen og gir liv til verden.»
34Da sa de til Ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.
36Jeg har sagt til dere at dere har sett Meg, og likevel tror dere ikke.
37Alle dem som Far gir Meg, kommer til Meg, og den som kommer til Meg, skal Jeg aldri støte ut.
38For Jeg er kommet ned fra Himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg.
39Dette er Fars vilje, Han som sendte Meg: At av alt det Han har gitt Meg, skal Jeg ikke miste noe, men Jeg skal oppreise det på den siste dag.
40Og dette er Hans vilje som har sendt Meg: At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
41Jødene klaget da på Ham fordi Han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra Himmelen.»
42De sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, og kjenner vi ikke Hans far og mor? Hvordan kan Han da si: Jeg er kommet ned fra Himmelen?»
43Derfor tok Jesus til motmæle og sa til dem: «Klag ikke dere imellom!
44Ingen kan komme til Meg uten at Far, som har sendt Meg, drar ham. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.
45Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Så enhver som har hørt og lært av Far, kommer til Meg.
46Ikke slik at noen har sett Far, uten Han som er fra Gud. Han har sett Far.
47Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, har evig liv.
48Jeg er livets brød.
49Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
50Dette er brødet som kommer ned fra Himmelen, for at en skal spise av det og ikke dø.
51Jeg er det levende brød som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Brødet som Jeg skal gi, er Mitt legeme, som Jeg vil gi for verdens liv.»
52Derfor trettet jødene med hverandre og sa: «Hvordan kan Denne Mannen gi oss sitt legeme å spise?»
53Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere.
54Den som spiser Mitt legeme og drikker Mitt blod, har evig liv, og ham skal Jeg reise opp på den siste dag.
55For Mitt legeme er i sannhet mat, og Mitt blod er i sannhet drikke.
56Den som spiser Mitt legeme og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg blir i ham.
57På samme måte som Den levende Far utsendte Meg, og Jeg lever ved Far, slik skal også den som eter Meg, leve ved Meg.
58Dette er brødet som kommer ned fra Himmelen, ikke som mannaen deres fedre spiste og siden døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig.»
59Dette sa Han mens Han underviste i synagogen i Kapernaum.
60Mange av disiplene Hans som hørte dette, sa da: «Dette er hard tale, hvem kan høre på den?»
61Siden Jesus visste med seg selv at disiplene Hans klaget over dette, sa Han til dem: «Er dette til anstøt for dere?
62Hva da om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor Han var før?
63Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv.
64Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som ville forråde Ham.
65Han sa: «Derfor har Jeg sagt dere at ingen kan komme til Meg uten at det blir gitt ham av Min Far.»
66Etter den tid trakk mange av disiplene Hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med Ham.
67Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68Men Simon Peter svarte Ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs Ord.
69Vi er kommet til tro og erkjent at Du er Kristus, Den levende Guds Sønn.»
70Jesus svarte dem: «Har Jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.»
71Han siktet til Judas Iskariot, Simons sønn, for det var han, en av de tolv, som skulle forråde Ham.