1På den første dag i uken kommer Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå er mørkt. Hun ser at steinen er blitt tatt bort fra graven.
2Da løper hun og kommer til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sier til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt Ham.»
3Derfor gikk Peter ut mot graven sammen med den andre disippelen.
4De løp sammen, og den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Da han bøyde seg ned og så inn, så han linklærne ligge der. Likevel gikk han ikke inn.
6Simon Peter kommer etter ham og gikk inn i graven. Og han ser linklærne ligge der.
7Svetteduken som hadde vært rundt hodet Hans, lå ikke sammen med linklærne, men var foldet sammen på et sted for seg selv.
8Nå gikk den andre disippelen, som hadde kommet først, også inn i graven. Og han så og trodde.
9For de forsto ennå ikke Skriften, at Han måtte stå opp fra de døde.
10Da gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
12Hun ser to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene.
13Da sier de til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarer: «Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham.»
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus spør henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun tror det er gartneren, og sier til Ham: «Herre hvis det er Du som har båret Ham bort, så si meg hvor Du har lagt Ham, så vil jeg hente Ham.»
16Jesus sier til henne: «Maria!» Hun snur seg og sier til Ham: «Rabbuni!», det betyr Mester.
17Jesus sier til henne: «Ikke rør Meg, for Jeg har ennå ikke fart opp til Min Far. Men gå til Mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til Min Far og deres Far, til Min Gud og deres Gud.»
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at Han hadde sagt dette til henne.
19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sier: «Fred være med dere!»
20Da Han hadde sagt dette, viste Han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»
22Da Han hadde sagt dette, pustet Han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd!
23Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
24Men Tomas, som ble kalt Didymus, og som var en av de tolv, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren.» Men han svarte: «Hvis jeg ikke får se merkene etter naglene i hendene Hans, og får sette fingeren min i merkene etter naglene og legge hånden min i Hans side, kan jeg slett ikke tro.»
26Åtte dager senere var disiplene Hans inne igjen, og Tomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
27Deretter sier Han til Tomas: «Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side! Vær ikke vantro, men troende!»
28Tomas svarte Ham: «Min Herre og min Gud!»
29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett Meg, Tomas, er du kommet til tro. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.»
30Også mange andre tegn gjorde Jesus for øynene på disiplene sine, tegn som ikke er nedskrevet i denne boken.
31Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved tro skal ha liv i Hans navn.